Aleksandr Prokhorov

Født11. juli 1916
Atherton i Queensland i AustraliaDød8. januar 2000 (83 år)
Moskva i RusslandBeskjeftigelseFysiker, universitetslærer, redaktør Embete

• Redaktør 

Akademisk gradDoktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1952)Utdannet vedFaculty of Physics, State University of Saint Petersbourg (–1939)
Lebedev-instituttet for fysikk
Statsuniversitetet i St. PetersburgDoktorgrads-
veilederVladimir Migulin
Sergej RytovEktefelleGalina ShelepinaPartiSovjetunionens kommunistiske parti (1950–)NasjonalitetRussiskGravlagtNovodevitsjijkirkegårdenMedlem av UtmerkelserNobelprisen i fysikk (1964)OmrådeFysikkFagfeltFysikk,^[2] kvanteelektronikk, laser,^[2] maser^[2]Doktorgrads-
studenterNikolaj Basov
Nikolaj Karlov
Radik Martirosyan
Leonid Kornienko
Jevgenij VelikhovKjent forLasere og masere

---

Nobelprisen i fysikk 1964

Aleksandr Mikhajlovitsj Prokhorov (russisk: Александр Михайлович Прохоров; født 11. juli 1916 i Atherton i Queensland, død 8. januar 2002 i Moskva) var en sovjetisk fysiker mest kjent for å ha utviklet sammen med Nikolaj G. Basov teknikken for forsterkning av elektromagnetiske bølger ved stimulert emisjon som ligger til grunn for oppfinnelsen av maseren og laseren. For dette mottok han i 1964 Nobelprisen i fysikk sammen med Basov og Charles H. Townes.^[3]

Biografi

Prokhorov ble født i 1916 i Atherton i Queensland i Australia i en familie med russiske revolusjonærer som emigrerte fra Russland som ønsket å unnslippe fra undertrykkelsen fra den tsariske regjeringen. I 1923, etter oktoberrevolusjonen, kom de tilbake til Russland. I 1934 begynte Prokhorov på Statsuniversitetet i St. Petersburg for å studere fysikk. Han ble uteksaminert i 1939 og flyttet dermed til Moskva og begynte arbeidet sitt ved Lebedevs fysikkinstitutt i oscillasjonslaboratoriet som var ledet av akademikeren N. D. Papaleksi. Forskningen hans der var for det meste dedikert til hvordan radiobølger bevegde seg i ionosfæren. Ved starten av andre verdenskrig i Sovjetunionen ble han med i Den røde armé. Prokhorov var med i infanteriet, og ble skadet to ganger og fikk tre medaljer, inkludert modighetsmedaljen i 1946.^[4] Han ble tungt skadet i 1944 og kunne dermet ikke bevege seg mye, og ble derfor sendt tilbake til Lebedev instituttet hvor han skrev avhandlingen sin.^[5][6][7]

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Nobelprisen i fysikk 1964 hos Nobelprize.org
• (en) Aleksandr Prokhorov hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1964
• Bilde av Prokhorovs grav