Claus Helberg

Claus Helberg
Claus Urbye Helberg
Født31. jan. 1919Rediger på Wikidata
Rjukan
Død6. mars 2003 (84 år)
Rjukan
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
MorAslaug Urbye
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
7 oppføringer
Military Medal
Kongens fortjenstmedalje
Ridder av Dannebrogordenen
Den norske friluftslivprisen (1996)
St. Olavsmedaljen med ekegren
Deltagermedaljen
Æreslegionen
EnhetKompani Linge
Deltok iVemork-aksjonen
IMDbIMDb

Claus Urbye Helberg (født 31. januar 1919 på Rjukan, død 6. mars 2003 samme sted) var en norsk fjellfører og under andre verdenskrig sersjant i Kompani Linge. Han var mest kjent for å ha vært med på tungtvannssabotasjen på Vemork og sitt livslange engasjement i Den Norske Turistforening.

Utdannelse

Helberg var utdannet ved Bergen Handelsgymnasium. Han ble ansatt i Den Norske Turistforening i 1938, og arbeidet for denne organisasjonen resten av livet. Etter at han ble pensjonert fortsatte han som spesialmedarbeider.

Motstand under invasjonen av Norge

Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok Helberg i kampene i Haugsbygd før han ble tatt som krigsfange. Han rømte i 1940 til Sverige, hvor han kom i kontakt med britiske SOE. I 1940–41 utførte han flere etterretningsoppdrag inn i Norge for Den britiske legasjonen i Stockholm. Han ble to ganger fengslet av svenskene for sin aktivitet. Etter det siste fengselsoppholdet ble han i januar 1942 sendt til Storbritannia, hvor han ble innrullert i Kompani Linge.

Vemork-aksjonen

19. oktober 1942 ble Helberg sammen med Knut Haugland, Jens-Anton Poulsson og Arne Kjelstrup sluppet i fallskjerm over Hardangervidda som fortropp for Vemork-aksjonenOperasjon Grouse»). Formålet for aksjonen var å stanse tyskernes produksjon av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk ved VemorkRjukan. Angrepet på Vemork-anlegget, «Operasjon Freshman», ble iverksatt en måned senere men endte i katastrofe. Begge glideflyene og et av trekkflyene som skulle lande britiske soldater havarerte. De som overlevde havariet ble kort etter henrettet av tyskerne. «Grouse» måtte nå overvintre på Hardangervidda under svært harde forhold, inntil de i februar 1943 ble forsterket med seks sabotører fra Kompani Linge («Operasjon Gunnerside»). Natt til 28. februar 1943 lyktes de i å trenge inn i Vemork-anlegget, der de sprengte tungtvanncellene og ødela 900 kilo tungtvann.

«Operasjon Sunshine»

Helberg tok seg tilbake til Storbritannia, men ble i oktober 1944 igjen sluppet over Telemark som deltaker i «Operasjon Sunshine». Denne operasjonen var et samarbeide mellom Kompani Linge og Milorg som blant annet skulle beskytte norske industrianlegg og kraftverk i tilfelle tyskerne i krigens siste fase besluttet å bruke den brente jords taktikk også i Sør-Norge.

Etterkrigstiden

Etter krigen ble Helberg sentral i oppbyggingen av DNT. Han var også en mye brukt produsent av årbøker, håndbøker og annet materiale for foreningen, og skrev historiebøker om fotturismens historie i Norge. Han ble en ettertraktet foredragsholder, og var også kjent som turleder for dronning Sonja og dronning Margrethe av Danmark.

I 1948 spilte han seg selv i en film om tungtvannsaksjonen (Kampen om tungtvannet).

Utmerkelser

Utmerkelser

St. Olavs Orden
– ridder 1. klasse

St. Olavs-medaljen med ekegren

Kongens fortjenstmedalje i gull

Deltagermedaljen med rosett

Kong Haakon VIIs minne-medalje

Dannebrog-ordenen
– ridder

Æreslegionen
– ukjent grad

Croix de guerre 1939–1945

Military medal

Frihetsmedaljen med bronsepalme
Uoffisiell utmerkelse

Minnemedaljen for oktober-revolusjonens 80-årsjubileum

Helberg mottok mange dekorasjoner for sin krigsinnsats, deriblant St. Olavsmedaljen med ekegren [1], Deltagermedaljen med rosett, amerikanske Medal of Freedom med bronsepalme, britiske Military Medal, franske Croix de Guerre og den sovjetiske Minnemedaljen for oktoberrevolusjonens 80-årsjubileum (den siste i 2000). Han ble i 1986 for sin innsats for norsk friluftsliv utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var også innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull, ridder av Dannebrogordenen, innehaver av Kong Haakon VIIs minnemedalje og innehaver av Den franske æreslegionen.

Minnepris

I 2009 ble det opprettet en egen utmerkelse som har fått navn etter Helberg, Claus Helbergs minnepris. Prisen, som deles ut årlig, er opprettet for å gjøre ære på mennesker eller organisasjoner som på en særlig beundringsverdig måte har bidratt til bevaring og synliggjøring av kulturminner i skog og fjell.

Bibliografi

  • Til fots i fjellet: beskrivelse av merkede fjellruter i Norge. Oslo: Den norske turistforening. 1990. ISBN 8290339178. 
  • På ski i fjellet – sakprosa, beskrivelse av skiruter i fjellet i Norge (1991)
  • Claus Helberg (1994). De første vandrere. [Oslo]: Den Norske turistforening. ISBN 8290339429.  fotturismes historie

Referanser

  1. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 197. ISBN 8250421906. 

Litteratur

  • Knut Haukelid (1953). Kampen om tungtvannet. Oslo: Essforlagene. 
  • Dan Kurzman: Blood and Water – Henry Holt, New York, 1997
  • Per Roger Lauritzen (1999). Claus Helberg: veiviser i krig og fred. Oslo: Boksenteret forl. ISBN 8276832598. 
  • Ray Mears: The real heroes of Telemark – Hodder & Stoughton, London, 2003
  • Jens-Anton Poulsson: Tungtvannssabotasjen – Orion, Oslo, 2006

Eksterne lenker

  • (en) Claus Helberg på Internet Movie Database Rediger på Wikidata
  • (en) Claus Helberg hos The Movie Database Rediger på Wikidata
  • NRK Gulls samleside om Claus Helberg
  • NRK ved Helbergs død. Inneholder lenke til video
  • Den siste hedersmann. Dagbladet ved Helbergs død
  • Krigshelt satte spor: Forsvarsnett ved Helbergs død
  • Dagbladet 2002: Artikkel om Helbergs samarbeide med Royal Marines
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Norsk biografisk leksikon · Lokalhistoriewiki · Historisk befolkningsregister · BIBSYS · WikiTree · VIAF · LCCN · ISNI · KulturNav