Den gule serie

Den gule serie var en bokserie utgitt av Gyldendal i perioden 1929 til 1959.[1] Den bestod av i alt 101 bøker og fikk kallenavnet «Den gule serie» siden bøkene ble innbundet i gulfarget stoff, men hadde det offisielle navnet Gyldendals moderne romanserie med undertittelen Utvalg ved Sigurd Hoel. Serien ble startet av Sigurd Hoel, som var Gyldendals hovedkonsulent fra 1925 til sin død, og Gyldendals redaktør Harald Grieg. Serien ble redigert av Sigurd Hoel, som hadde et uttrykt ønske om å tilby norske lesere oversettelser av de mest betydelige verkene i sin samtid. Ettertiden har vist hvor godt Hoel hadde fininnstilt sitt sikte. Det var f.eks. her Franz Kafka og Ernest Hemingway ble oversatt til et annet språk for første gang.

Den gule series første 10 bøker er nyutgitt i 2000 av Gyldendal (i pocket).[2][3]

Sigurd Hoels forord

Med få unntak var utgivelsene i Den gule serie utstyrt med et forord skrevet av Sigurd Hoel. I anledning seriens tiårsjubileum i 1939 utga Gyldendal Hoels forord i samlingen 50 gule. I forordet til denne samlingen av forord konstaterer Hoel at av de 50 bøkene som til da var utgitt, var 19 skrevet av amerikanske forfattere. Dette betyr ikke at for eksempel fransk og engelsk litteratur har blitt mindre viktig, skriver Hoel, men at det skjer meget interessant i den amerikanske litteraturen som norske lesere bør få kjennskap til. Han slår videre fast at det har vært få tyske forfattere representert, og kommenterer:

«Det har for en del grunner som alle kjenner. De fleste tyske dikterne er i emigrasjon. For flertallet av dem har de siste seks årene vært et liv i daglig fortvilelse og kamp for selve nakne utkommet. Det er ikke blitt stor tid eller kraft til overs for dikterisk arbeide, og ikke stor chance for det håp, som et slikt arbeide må krystallisere sig om.»[4]

Hoel reflekterte videre over verdenssituasjonen da han avsluttet forordet han skrev til 50 gule i 1939:

«Vi vet det. Tiden er stor. Gestapo er stort. G.P.U. er stort, paradene i Berlin og Moskva er store. Tysklands konsentrasjonsleirer, Russlands kollektiver og isolatorer, Amerikas truster, Englands flåte, alt dette er store ting. En bok er en liten ting. En skjønnlitterær bok er dessuten komisk, et leketøi for ørkesløse overklassedamer. Og allikevel – Kurt Tucholski har sagt: «Les bøker! De er frihetens øer i et hav av censur.» Les bøker. I en tid da brutaliteten og forakten for menneskeliv vokser og vokser, kan bøkene minne oss om en enkel gammel setning: Et menneskes liv er en hellig ting.»[5]

I 1959 ga Gyldendal ut De siste 51 gule, med Sigurd Hoels forord til seriens utgivelser i årene 1939–1959. Hoel opplyser i denne samlingen at den tyske okkupasjonen av Norge inntraff rett etter at Gyldendal hadde publisert John Fantes Vent til våren, Bandini! og Sergiusz Piaseckis I pakt med Stor Bjørn. Okkupasjonen førte til at forlaget etter hvert besluttet at det ikke ville være riktig å fortsette å gi ut Den gule serie. Okkupasjonsmyndighetene ville uten tvil sensurere utvalget av romaner, og høsten 1940 ble både Kafkas Prosessen og Anna Seghers' Fiskeropstandelsen i St. Barbara beslaglagt. Senere fulgte beslagleggelse av flere andre romaner i Den gule serie. I alt ble hele 17 av 53 bøker beslaglagt fra bokhandlene; Sigurd Hoel skrev i 1959 at okkupasjonsmakten utvilsomt ville ha beslaglagt enda flere titler dersom de ikke allerede hadde vært utsolgt fra forlaget. Dessuten kom flere av Quislings menn med stadige utfall mot Den gule serie i taler og avisartikler. Disse angrepene hadde også en klar antisemittisk karakter. Etter krigen startet Gyldendal opp Den gule serie på nytt i 1946. Den første romanen som da ble gitt ut var Ernest Hemingways Klokkene ringer for deg.[6]

Bøker i serien

Bøkene er listet kronologisk etter utgivelsesår. Rekkefølgen på utgivelsene i det enkelte år er tilfeldig.

De første 50 gule

  • 1929 – Thornton Wilder (USA): Broen San Luis Rey (engelsk tittel: The Bridge of San Luis Rey)
  • 1929 – Sherwood Anderson (USA): Mørk latter
  • 1929 – Louis Bromfield (USA): Miss Annie Spraggs underlige liv og død
  • 1929 – Panaït Istrati (Romania): Kyra Kyralina – oversatt av Odd Hølaas og Alf Harbitz
  • 1929 – Ernest Hemingway (USA): Og solen går sin gang
  • 1930 – Ernest Hemingway (USA): Farvel til våbnene
  • 1930 – Anna Seghers (Tyskland): Fiskeropstanden i St. Barbara
  • 1930 – Julien Green (Frankrike): Leviatan (fransk tittel: Léviathan)
  • 1930 – Rosamond Lehmann (England): Svevende svar
  • 1930 – Elizabeth Madox Roberts (USA): Så lenge jorden står
  • 1930 – Panaït Istrati (Romania): Tistlene på Baragan – oversatt av Lorentz Eckhoff
  • 1931 – Panaït Istrati (Romania): Mikhaïl : Adrian Zograffis ungdom – oversatt av Axel Otto Normann
  • 1931 – Richard Hughes (England): Storm over Jamaica
  • 1931 – Valentin Kataev (Sovjetunionen): Svindlerne
  • 1931 – Ossip Dymov (Sovjetunionen/USA/Tyskland): Vlass
  • 1931 – Ilja Ehrenburg (Sovjetunionen/Frankrike): Gaten ved Moskvafloden
  • 1932 – Vera Inber (Sovjetunionen): Plassen i solen
  • 1932 – Alexander Lernet-Holenia (Østerrike): En ung herres eventyr i Polen
  • 1932 – Ferdynand Goetel (Polen): Fra dag til dag
  • 1932 – Liam O'Flaherty (Irland): Mr. Gilhooley
  • 1932 – Frans Eemil Sillanpää (Finland): Silja (finsk tittel: Nuorena nukkunut)
  • 1932 – Jean Giono (Frankrike): Albin (fransk tittel: Un de Baumugnes)
  • 1933 – Jean Giono (Frankrike): Mann og kvinne skapte han dem (fransk tittel: Regain)
  • 1933 – Franz Kafka (Tsjekkoslovakia): Prosessen
  • 1933 – Panteleimon Romanov (Sovjetunionen): Tre par silkestrømper
  • 1933 – Ludwig Lewisohn (USA): Stephen Escott
  • 1933 – Graham Greene (England): Faren, vennen og kvinnen (engelsk tittel: The Man Within)
  • 1933 – William Faulkner (USA): Soldatens sold
  • 1933 – François Mauriac (Frankrike): Ormebolet
  • 1934 – François Mauriac (Frankrike): Mor og sønn (fransk tittel: Génitrix)
  • 1934 – André Malraux (Frankrike): Menneskets lodd (fransk tittel: La condition humaine)
  • 1934 – William Faulkner (USA): Mørk august
  • 1934 – John Dos Passos (USA): Cirkus Verdensteater
  • 1934 – Ludwig Lewisohn (USA): Herbert Crumps ekteskap (engelsk tittel: The Case of Mr. Crump) – oversatt av Margrethe Kjær
  • 1935 – Erskine Caldwell (USA): Fattigmannsveien
  • 1935 – James M. Cain (USA): Postbudet ringer alltid to ganger
  • 1935 – Humphrey Cobb (USA): Ærens vei
  • 1936 – Eyvind Johnson (Sverige): Her har du ditt liv (samlet utgivelse av de to selvbiografiske romanene Nu är det 1914 og Här har du ditt liv)
  • 1936 – Albert Halper (USA): Union Square
  • 1937 – Margaret Escott (England/New Zealand): Anna het hun (engelsk tittel: Show Down)
  • 1938 – Eyvind Johnson (Sverige): Se dig ikke tilbake (fortsettelse av utgivelsen Her har du ditt liv, som Gyldendal hadde utgitt i 1936)
  • 1938 – Leo Perutz (Tsjekkoslovakia/Østerrike): Den svenske rytter (tysk tittel: Der schwedische Reiter)
  • 1938 – Ernest Hemingway (USA): Den ene mot de mange
  • 1938 – John Steinbeck (USA): Dagdrivergjengen
  • 1938 – André Malraux (Frankrike): Håpet
  • 1938 – Louis Guilloux (Frankrike): Dødt blod (fransk tittel: Le Sang Noir)
  • 1939 – Charles Plisnier (Belgia): På falsk pass – oversatt av Eli Krog

De siste 51 gule

  • 1939 – Richard Hughes (England): Barometret faller (engelsk tittel: In Hazard)
  • 1940 – John Fante (USA): Vent til våren, Bandini! (engelsk tittel: Wait Until Spring, Bandini!)
  • 1940 – Sergiusz Piasecki (Polen): I pakt med Stor Bjørn
  • 1940 – Helvi Hämäläinen (Finland): Vannet i rennestenen
  • (ingen utgivelser under 2. verdenskrig)
  • 1946 – Ernest Hemingway (USA): Klokkene ringer for deg
  • 1946 – Arthur Koestler: Ankomst og avreise – oversatt av Sigurd Hoel
  • 1946 – Richard Hillary (England): Den siste fiende
  • 1947 – Richard Wright (USA): Nigger (engelsk tittel: Native Son)
  • 1947 – Richard Wright (USA): Svart ungdom (engelsk tittel: Black boy) – oversatt av Johan Borgen
  • 1947 – Marc Brandel (USA/Frankrike): Klokken er slagen
  • 1947 – Anna Seghers (Tyskland): Det syvende kors
  • 1947 – Karin Boye (Sverige): Kallocain
  • 1948 – John Phillips Marquand (USA): Mitt navn er Henry Pulham (engelsk tittel: H.M. Pulham)
  • 1948 – T'ien Chuen (Kina): Landsby i august
  • 1948 – Thorsten Jonsson (Sverige): Konvoi (svensk tittel: Konvoj)
  • 1949 – Godfrey Blunden (Australia): Kommissærene kjører forbi
  • 1949 – Graham Greene (England): Den dypeste grunn (engelsk tittel: The Heart of the Matter)
  • 1949 – Malcolm Lowry (England): Under vulkanen
  • 1950 – Graham Greene (England): Makten og æren (engelsk tittel: The Power and the Glory) – oversatt av Peter Magnus
  • 1950 – Alan Paton (Sør-Afrika): Gråt, mitt elskede land
  • 1950 – Franz Kafka (Tsjekkoslovakia): Slottet (tysk tittel: Das Schloss)
  • 1950 – Egon Hostovsky (Tsjekkoslovakia): En fremmed søker rom – oversatt av Nicolai Geelmuyden
  • 1951 – Robert Merle (Frankrike): Den siste week-end (fransk tittel: Weekend à Zuydcoote)
  • 1951 – Paul Bowles (USA): Med himmelen som tak
  • 1951 – Graham Greene (England): Slutten på leken
  • 1951 – F. Scott Fitzgerald (USA): Den store Gatsby
  • 1951 – William Faulkner (USA): Det aller helligste (engelsk tittel: Sanctuary)
  • 1951 – Richard Wright (USA): Til himlen vil jeg fare (engelsk tittel: Heaven's my Destination) – oversatt av Odd Hølaas
  • 1952 – Giovannino Guareschi (Italia): Don Camillos lille verden
  • 1952 – Manès Sperber (Polen/Ukraina/Frankrike): Den brente tornebusk
  • 1952 – William Sansom (England): Uskyldig maske (engelsk tittel: The Face of Innocence)
  • 1952 – George Tabori (Ungarn): Karavanen drar forbi
  • 1952 – Robert Andrey (USA): Fryktens broderskap
  • 1953 – Egon Hostovsky (Tsjekkoslovakia): Den forsvunne – oversatt av Peter Magnus
  • 1953 – Philippe Thoby-Marcelin og Pierre Marcelin (Haiti): Guds finger
  • 1953 – Alan Paton (Sør-Afrika): For sent –
  • 1954 – Henri Troyat (Frankrike): Sne i sorg (fransk tittel: La neige en deuil)
  • 1954 – Elio Vittorini (Italia): Den røde nellik
  • 1954 – Stephen Becker (USA): Den fremmedes tid
  • 1954 – Romain Gary (Litauen/Frankrike): Dagens farver
  • 1954 – Davis Grubb (USA): Jegeren i mørke
  • 1954 – Mario Soldati (Italia): Middag med kommandøren
  • 1955 – Marris Murray (Sør-Afrika): Brannstifterne
  • 1955 – Hans Jørgen Lembourn (Danmark): Se deg ikke tilbake (dansk tittel: Se dig ikke tilbage)
  • 1955 – Mordechai Richler (Canada): Akrobatene
  • 1956 – Kamala Markandaya (India): Nektar i et såld
  • 1956 – Heinrich Böll (Tyskland): Hvor var du, Adam?
  • 1956 – John Breon (USA): Sorger Underveis
  • 1957 – Elizabeth Spencer (USA): Sen gjest
  • 1958 – Alejo Carpentier (Cuba): De tapte skritt
  • 1958 – Stratis Myrivilis (Hellas): Madonna med fiskehale
  • 1959 – William Humphrey (USA): En jeger vender hjem (engelsk tittel: Home from the Hill)

Referanser

  1. ^ (no) «Den gule serie» i Store norske leksikon
  2. ^ Den gule serie vender tilbake; Dagbladet, 19.10.2000
  3. ^ Feiring med forviklinger Arkivert 10. april 2017 hos Wayback Machine.; Filologen, nr 4, 2000
  4. ^ Hoel, Sigurd (1890-1960) (1939). 50 gule. Oslo: Gyldendal. s. 6–7. 
  5. ^ Hoel, Sigurd (1890-1960) (1939). 50 gule. Oslo: Gyldendal. s. 8. 
  6. ^ Hoel, Sigurd (1959). De siste 51 gule. Oslo: Gyldendal. s. 27–30. 

Eksterne lenker

  • Her er en mer komplett oversikt
Autoritetsdata