Det brune hus

I 1920 opprettet partiet et mindre hovedkvarter på Sternacker-Bräu i München. Deretter tok man i 1922 i bruk et hus på Corneliusstrasse 12. Dette ble nedlagt da partiet ble oppløst 11. november 1923, etter Hitlers mislykkede ølkjellerkupp i byen.

Etter at partiet ble reorganisert i 1925, brukte ledelsen lokalene til Eher Verlag på Thierstrasse 15. Dette firmaet ble etterhvert partiets offisielle forlag. Etter seks måneder flyttet ledelsen videre til Schellingstrasse 50, hvor man tok over et helt hus.

I 1928 kunne partiet ved hjelp av midler fra industriherrer i Rhinland, spesielt fra Emil Kirdorf, kjøpe Brienner Strasse 45, som var en romslig og staselig patrisiervilla i nyklassisistisk stil opprinnelig reist i 1828, i 1928 kjent som Barlow-palasset.

Under Hitlers ledelse ble det ombygget til et respektabelt, «antimodernistisk» kontorbygg av arkitekten Paul Ludwig Troost. De store rommene ble inndelt i mindre enheter, og på grunn av den store takhøyden kunne man sette inn mellometasjer. I kjelleren ble det anlagt en liten restaurant eller kantine, kalt Kasino.

Huset åpnet som partikontor (der Parteizentrale der NSDAP) 1. januar 1931. Hitler fikk sitt eget kontor i bygget, som han beholdt siden, på linje med Joseph Goebbels, Hans Frank, Heinrich Himmler, Hermann Göring, Rudolf Hess, Philipp Bouhler og Franz Xaver Schwarz. Himmler ble utnevnt til sikkerhetssjef for stedet.

Under andre verdenskrig ble bygningen rammet av bomber fra allierte flyangrep flere ganger, første gang natt til 3. oktober 1943, og særlig hardt 7. januar 1945. Ruinene ble plyndret av amerikanske soldater på jakt etter «nazisuvenirer» i mai 1945 og endelig revet i 1947. Tomta stod ubebygd fram til 2012.

Like ved Det brune hus, mot østre del av Königsplatz i München, ble det i 1935 reist to «ærestempler» med levningene etter «de nasjonalsosialistiske martyrene» fra Hitlers kuppforsøk i 1923. Anlegget ble revet etter krigen, men grunnmurene er fortsatt synlige.