Det egentlige Kina

Det egentlige Kina eller Indre Kina er et vestlig begrep for den historiske østre kjerne i den kulturgeografiske regionen Kina, ofte videre oppdelt i Sør-Kina og Nord-Kina med Huaifloden og Qinlingfjellene som avgrensningene mellom nord og sør.^[1]

Det finnes ingen alment vedtatt grense for dette område. Det kan defineres som det område som de hankinesiske keiserdømmer vanligvis behersket, som det område hanbefolkningen hovedsakelig bebor, eller som de områder som domineres av ikke-hankinesiske folk og kulturer: Xinjiang, Indre Mongolia, Tibet (med Qinghai og vestlige fjelltrakter i dagens Sichuan), tidligere vanligvis Mandsjuria, men i dag kanskje snarere Taiwan, Hongkong og Macao. Den vanligste definisjon på det egentlige Kina går tilbake på de atten provinser som utgjorde Kina under Ming-dynastiet og siden ble kjernen i Qingimperiet etter 1644.^[2]

Uttrykket det egentlige Kina kan blant historikere med fokus på Kinas tidlige historie forstås som den hankinesiske oldtidskulturens vugge, det vil si traktene på og rundt den nordkinesiske slette og de tettest tilliggende høydedrag og områder som for eksempel Weidalen i vest. Verken Sichuanbekkenet eller de lave fjellområder i østtre Shandong, eller områdene nær eller sør for Yangzi, er med i denne snevrere avgrensning.

Men vanligvis synonymt har man forstått uttrykket 18 provinser, som sikter til et betydelig større område: Et kinesisk kjerneområde fra mer moderne tider, gitt av administrative ennheter som fant sin noelunde nåværende form og utstreknbing ved utgangen av 1700-tallet. Det dreier seg (med Zhili som unntak) da om de følgende (moderne) provinser:^[3]

• Anhui, Fujian, Gansu, Guangdong (med Hainan, Macao og Hongkong), Guangxi, Guizhou, Hubei, Henan, Hunan, Jiangsu (med Shanghai), Jiangxi, Shanxi, Shaanxi, Shandong, Sichuan (med Chongqing), Yunnan, Zhejiang, Zhili (forminsket i 1928 til Hebei, og innbefattet Beijing og Tianjin).

I Folkerepublikken Kina i dag anvendes ikke begrepet.

Litteratur

• William C. Kirby: «When Did China Become China: Thoughts on the Twentieth Century.» i The Teleology of the Modern Nation-State: Japan and China, edited by Joshua A. Fogel, 105-14. Philadelphia: University of Pennsylvania Press, 2005. 9518247
• Cassel, Par Kristoffer (2011). Grounds of Judgment: Extraterritoriality and Imperial Power in Nineteenth-Century China and Japan. Oxford University Press. ISBN 0199792127. Besøkt 10. mars 2014. 
• Cassel, Par Kristoffer (2012). Grounds of Judgment: Extraterritoriality and Imperial Power in Nineteenth-Century China and Japan (illustrated utg.). Oxford University Press. ISBN 0199792054. Besøkt 10. mars 2014. 
• Du Halde, Jean-Baptiste (1736). The General History of China. Containing a geographical, historical, chronological, political and physical description of the empire of China, Chinese-Tartary, Corea and Thibet..., London: J. Watts.
• Grosier, Jean-Baptiste (1788). A General Description of China. Containing the topography of the fifteen provinces which compose this vast empire, that of Tartary, the isles, and other tributary countries..., London: G.G.J. and J. Robinson.
• Darby, William (1827). Darby's Universal Gazetteer, or, A New Geographical Dictionary. ... Illustrated by a ... Map of the United States (p. 154),. Philadelphia: Bennett and Walton.
• Dvořák, Rudolf (1895). Chinas religionen ... Volume 12; Volume 15 of Darstellungen aus dem Gebiete der nichtchristlichen Religionsgeschichte (illustrated utg.). Aschendorff (Druck und Verlag der Aschendorffschen Buchhandlung). ISBN 0199792054. Besøkt 10. mars 2014. 
• Dunnell, Ruth W.; Elliott, Mark C.; Foret, Philippe; Millward, James A (2004). New Qing Imperial History: The Making of Inner Asian Empire at Qing Chengde. Routledge. ISBN 1134362226. Besøkt 10. mars 2014. 
• Elliott, Mark C. (2001). The Manchu Way: The Eight Banners and Ethnic Identity in Late Imperial China (illustrated, reprint utg.). Stanford University Press. ISBN 0804746842. Besøkt 10. mars 2014. 
• Hauer, Erich (2007). Handwörterbuch der Mandschusprache. Volume 12; Volume 15 of Darstellungen aus dem Gebiete der nichtchristlichen Religionsgeschichte (illustrated utg.). Otto Harrassowitz Verlag. ISBN 3447055286. Besøkt 10. mars 2014. 
• Perdue, Peter C (2009). China Marches West: The Qing Conquest of Central Eurasia (reprint utg.). Harvard University Press. ISBN 0674042026. Besøkt 10. mars 2014. 
• Wu, Shuhui (1995). Die Eroberung von Qinghai unter Berücksichtigung von Tibet und Khams 1717 - 1727: anhand der Throneingaben des Grossfeldherrn Nian Gengyao. Volume 2 of Tunguso Sibirica (reprint utg.). Otto Harrassowitz Verlag. ISBN 3447037563. Besøkt 10. mars 2014. 
• Zhao, Gang (januar 2006). «Reinventing China: Imperial Qing Ideology and the Rise of Modern Chinese National Identity in the Early Twentieth Century» (PDF). 32 (Number 1). Sage Publications. JSTOR 20062627. doi:10.1177/0097700405282349. Arkivert fra originalen 25. mars 2014. Besøkt 23. mai 2014.  Arkivert 25. mars 2014 hos Wayback Machine.

Referanser