Det svenske monarkiet

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Det svenske monarkiet er et arvelig konstitusjonelt monarki hvor monarken er statsoverhode, men i realiteten bare har seremoniell betydning.

I middelalderen ble svenske konger valgt. I 1544 ble det innført arvemonarki gjennom en riksdagsbeslutning i Västerås. Under Gustav Vasas etterfølgere kom makten til å bli delt mellom riksdagen, riksrådet og monarken. Dette varte til 1680, da kong Karl XI gjorde seg eneveldig. Etter at Karl XII var død fulgte frihetstiden, da det kongelige eneveldet ble opphevet og monarkens stilling var svak. Perioden endte med at Gustav III gjennom det som kan ses som en form for statskupp oppnådde større makt og til sist gjorde seg eneveldig. Siden har kongens makt minsket. I 1975 fant det sted en lovendring som fratok monarken nær sagt alle politiske oppgaver.

Det svenske kongehusets offisielle nettsted Kungahuset.se