Deutscher Gewerkschaftsbund
Deutscher Gewerkschaftsbund | |||
---|---|---|---|
Offisielt navn | Deutscher Gewerkschaftsbund (DGB) | ||
Org.form | Ikke-juridisk sammenslutning | ||
Stiftet | 13. oktober 1949 (München) | ||
Land | Tyskland | ||
Hovedkontor | Berlin | ||
Styreleder | Yasmin Fahimi (2022)[1] | ||
Medlemskap | 13 oppføringer Den europeiske faglige samorganisasjon[2] International Trade Union Confederation Europabevegelsen Tyskland Deutscher Frauenrat Münchner Forum Rat für Soziokultur und kulturelle Bildung[3] Bundesnetzwerk Bürgerschaftliches Engagement (stiftende medlem)[4] Arbeitsgemeinschaft für Kinder- und Jugendhilfe[5] Federal Consumer Protection Agency (støttemedlem) Forum Menschenrechte[6] Nationale Armutskonferenz[7] Bündnis für nachhaltige Textilien (2014–)[8] Wirtschaftsprüferkammer Körperschaft des Öffentlichen Rechts | ||
Formål | Fagforening[9] | ||
Medlemmer | 5 995 437 (2019)[10] | ||
Nettsted | www.dgb.de (de) | ||
Deutscher Gewerkschaftsbund (DGB) er den største landsorganisasjonen for arbeidstakerorganisasjoner i Tyskland. Den ble grunnlagt under den første kongressen, kalt «Parlament der Arbeit» i München i 1949, som partipolitisk uavhengig.
DGB er paraplyorganisasjon for åtte tyske fagforbund, med tilsammen mer enn seks millioner medlemmer (pr. 2018). DGB inngår ikke egne tariffavtaler.
Stiftelsen av DGB i 1949 innebar samling av den sosialistiske og den kristelige fagbevegelsen i Tyskland. Fagbevegelsen hadde under Weimarrepublikken vært delt i den sosialistiske Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund og det kristelige og nasjonalistiske Deutscher Gewerkschaftsbund (1919–1933).
Som DGBs grunnleggere regnes Hans Böckler (SPD) og Karl Arnold (CDU). Böckler ble organisasjonens første leder.
Historie
Grunnleggelsen
DGB ble grunnlagt av Parlament der Arbeit (Arbeidets parlament) 12.–14. oktober 1949.[11] Parlament der Arbeit er navnet på forbundets kongress som p.t. (2018) holdes hvert fjerde år.[12]
Den partipolitiske uavhengighet
Under Weimarrepublikken hadde fagbevegelsen vært delt i en sosialistisk del under Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund, og en kristelig og en nasjonalistisk del i det tidligere Deutscher Gewerkschaftsbund (1919–1933). Under nasjonalsosialismen (1933–1945) ble fagbevegelsen først slått ned, og deretter innlemmet i Deutsche Arbeitsfront.[13][14]
Det nye Deutscher Gewerkschaftsbund ble i 1949 grunnlagt som en «enhetsfagforening» (Einheitsgewerkschaft), som innebærer at den er partipolitisk uavhengig.[15][16]
Forbundets første leder var Hans Böckler (1875–1951).[17] Böckler hadde allerede fra 1945 begynt å organisere fagforeninger i Rhinland. I 1947 ble han valgt til leder av DGB i den britiske okkupasjonssonen, og fra 1949, etter etableringen av Forbundsrepublikken Tyskland, også på landsplan. Böckler klarte å overvinne den splittelse av arbeiderbevegelsen som hadde eksistert under Weimarrepublikken, med det daværende kristelige og nasjonalistiske Deutscher Gewerkschaftsbund i konkurranse med det sosialistiske Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund.[18] Som grunnlegger av DGB regnes også Karl Arnold (CDU).[19]
Fagforbund
DGB representerer arbeidstakernes interesser i sosiale, faglige og andre samfunnstilknyttede spørsmål. DGB inngår ikke egne tariffavtaler.[15]
Fagforbundene som er medlemmer av DGB, teller tilsammen over 6 millioner medlemmer (2018).[20] Det dreier seg om IG Metall (IGM), Vereinte Dienstleistungsgewerkschaft (»ver.di«), IG Bauen-Agrar-Umwelt (IG Bau), IG Bergbau, Chemie, Energie (IG BCE), Gewerkschaft Erziehung und Wissenschaft (GEW), Gewerkschaft Nahrung-Genuss-Gaststätten (NGG), Gewerkschaft der Polizei (GdP) og Eisenbahn- und Verkehrsgewerkschaft (EVG). Den største enkeltfagforening i DGB IG Metall med ca. 2,27 millioner medlemmer i 2015, fulgt av »ver.di« med 2,04 millioner medlemmer i 2015. Landsorganisasjonen inngår ikke egne tariffavtaler.[21][22]
DGB er medlem av Den europeiske faglige samorganisasjon og International Trade Union Confederation.[23]
- Hans Böckler var GDBs første leder.
- Fordelingen av medlemmer i DGB. IG Metall (gult) er størst.
- DGBs geografiske avdelinger.
- DGB-Haus, Köln.
- DGB-Haus, Hannover.
- Gewerkschaftshaus Dresden.
Referanser
- ^ https://www.dgb.de/uber-uns/dgb-heute/organisation-und-bundesvorstand/yasmin-fahimi.
- ^ www.etuc.org, besøkt 24. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kulturrat.de, besøkt 5. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.b-b-e.de, besøkt 12. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.agj.de, besøkt 15. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.forum-menschenrechte.de, besøkt 29. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nationale-armutskonferenz.de, besøkt 18. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.textilbuendnis.com, besøkt 16. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ko20191054105, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ «Deutscher Bundestag: Bekanntmachung der öffentlichen Liste über die Registrierung von Verbänden und deren Vertretern» (PDF). 12. mai 2020.
- ^ «Chronik» (tysk). Besøkt 4. januar 2018.
- ^ Arbeit, 21. DGB-Bundeskongress 2018 - Parlament der. «21. DGB-Bundeskongress 2018 - Parlament der Arbeit». bundeskongress.dgb.de (tysk). Besøkt 4. januar 2018.
- ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: NS-Regime». www.dhm.de (tysk). Besøkt 7. januar 2018.
- ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: NS-Regime». www.dhm.de (tysk). Besøkt 7. januar 2018.
- ^ a b Bundesvorstand, DGB -. «DGB Heute». www.dgb.de (tysk). Besøkt 4. januar 2018.
- ^ «Der Gedanke der Einheitsgewerkschaft» (tysk). Besøkt 4. januar 2018.
- ^ Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Hans Böckler». www.hdg.de (tysk). Besøkt 4. januar 2018.
- ^ Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Hans Böckler». www.hdg.de (tysk). Besøkt 6. januar 2018.
- ^ Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Karl Arnold». www.hdg.de (tysk). Besøkt 7. januar 2018.
- ^ Bundesvorstand, DGB -. «DGB-Mitgliederzahlen 2010-2016». www.dgb.de (tysk). Besøkt 5. januar 2018.
- ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Deutscher Gewerkschaftsbund | bpb». www.bpb.de (tysk). Besøkt 3. januar 2018.
- ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Deutscher Gewerkschaftsbund | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 6. desember 2020.
- ^ Bundesvorstand, DGB -. «DGB - Bundesvorstand». www.dgb.de (tysk). Besøkt 5. januar 2018.
Portal: Tyskland