Diabolo

Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Diabolo eller djevlespill er et sjongleringsinstrument og leketøy som består av en timeglassformet dobbeltkjegle («djevel») av tre eller metall og to trepinner med en snor imellom.^[1] Djevelspillet brukes ved at en holder en pinne i hver hånd, legger dobbeltkjeglen på snora og får den til å rotere ved vekselvis raskt å heve og senke pinnene og dermed stramme snora.^[1] Spillet består i øvelsene en kan foreta med den spinnende spolen.^[1]

Historie

Kvinne i Paris ca. 1812 som spiller diabolo.

Noen mener at diaboloen er det eldste sjongleringsinstrumentet etter sjongleringsballer. Det skal være kjent fra Shang-dynastiet i Kina ca. 1500 f.Kr.^{[trenger referanse]} Spillet ble importert rundt 1794 av Qianlong-keiseren fra den engelske ambassadøren i keiserrike Kina, lord George Macartney.^{[trenger referanse]} I Frankrike var spillet populært i første halvdel av 1800-tallet. Der ble det kalt le diable – «djevelen». I Kina kalles det Kouen-Gen («la bambusen plystre») eller (Dǒu) Kōng Zhú («tom bambus») (kinesisk (斗)空竹)).

Etymologi

Navnet diabolo er en blanding av italiensk diavolo og spansk diablo, 'djevel'.^[1] Det gammelgreske διαβάλλειν/διαβάλλω (diabállein/diabállô) betyr 'kaste over', mens Diabolos (Διαβολος) betyr 'bakvasker', 'en som anklager usant' eller 'djevel'.

Beskrivelse

Diaboloen består av to halvkuler som er forbundet med en akse eller en todelt akse. Ved hjelp av to pinner og en tråd mellom dem får man diaboloen til å spinne. Det stabiliserer diaboloen, slik at den kan balansere på tråden.

Fysikalsk bakgrunn

Bakgrunn til stabiliseringen av diaboloen på tråden er rotasjonsloven, som for eksempel påvirker gyroskoper. Et legeme som snurrer raskt rundt en akse, vil gjerne beholde aksen sin i samme posisjon.