En jomfru på galeien

15. mars 1940 (1940-03-15) (USA)

Prod.land

USALengde83 min.SpråkEngelskBak kameraRegiEdward F. ClineProdusentLester Cowan
Jack J. Gross (ukreditert)ManusforfatterMae West
W. C. FieldsMusikkFrank SkinnerSjeffotografJoseph A. ValentineKlippEdward CurtissForan kameraMedvirkendeMae West
W. C. FieldsProd.selskapUniversal PicturesEksterne lenkerIMDb

En jomfru på galeien^[1], (originaltittel: My Little Chickadee) er en amerikansk westernkomedie fra 1940, regissert av Edward F. Cline og produsert av Universal Pictures. Filmen handler om en kvinne som blir tvunget til å flytte fra hjembyen sin etter at det blir oppdaget at hun har et forhold til en beryktet maskert banditt. Vel fremme kjemper flere menn om hennes gunst. I hovedrollene spiller Mae West og W. C. Fields, som også skrev manuset.

Handling

Flower Belle Lee blir tvunget til å forlate hjembyen sin da det blir oppdaget at hun har et forhold til en beryktet maskert banditt. På toget på vei til hennes neste hjem, Greasewood, kommer hun i kontakt med den klumsete småsvindleren Cuthbert J. Twillie. Hun går med på å gifte seg med ham, men uten at noen av de andre togpassasjerene vet det er presten som utfører vielsen slett ingen prest, men gambleren Amos Budge som Flower Belle kjenner.

Da de «nygifte» ankommer Greasewood og skal sjekke inn på hotell insisterer Flower Belle på separate rom. Hun flytter selv inn i bryllupssuiten, mens hennes «ektemann» må ta til takke med naborommet. Byens korrupte leder Jeff Badger blir øyeblikkelig sjarmert av Flower Belle og utnevner Cuthbert til sheriff. Den samfunnsengasjerte journalisten Wayne Carter informerer henne om at sheriffene i byen sjelden lever lenge, og at det mest sannsynlig er Jeff som står bak drapene på dem. Flower Belle lar seg ikke skremme fra videre kontakt med Jeff av den grunn, men pleier samtidig kontakt med Wayne. I tillegg blir hun oppsøkt av den maskerte banditten, som hun er svært betatt av. Han ønsker imidlertid ikke å avsløre sin identitet for henne, spesielt ikke nå som hun er konen til sheriffen.

Da Cuthbert får vite om forholdet mellom Flower Belle og den maskerte banditten aner han en mulighet til å endelig få litt fysisk kontakt med sin «kone». Han lager en maske og sniker seg inn på rommet hennes. I mørket ser ikke Flower Belle hvem han er og kysser han, men da hun skrur på lyset og skjønner hva som foregår blir Cuthbert kastet ut igjen. Han blir imidlertid oppdaget av noen andre som tror at han er den virkelige maskerte banditten, og trues med henging. Flower Belle prøver å forklare at det er en misforståelse, men da blir også hun kastet i fengsel. Hun er imidlertid raskt med å rømme og oppsøker Jeff for å få hjelp. Da han kysser henne innser hun at det faktisk er han som er den maskerte banditten. Etter å ha forklart at hun slett ikke er gift med Cuthbert går Jeff med på å hjelpe ham.

Utkledd som den maskerte banditten dukker Jeff opp da Cuthbert skal henges. Dermed blir det klart at feil mann er tatt. Mens byens befolkning midlertidig blir opptatt av en stor andel gull som Jeff donerer til byen unnslipper han å bli fanget. Flower Belle forklarer at denne gaven kan bli brukt til å bygge både en skikkelig skole og kirke. Da det blir klart for Cuthbert at han er en fri mann på alle måter tar han farvel med Flower Belle og forlater byen. Hun har imidlertid ingen mangel på beilere ettersom både Jeff og Wayne ønsker å bli hennes utkårede. Flower Belle forteller dem at hun slett ikke ønsker å ta noen avgjørelse ennå, så de må begge smøre seg med tålmodighet.

Rolleinnehavere

Mae West som Flower Belle Lee
W. C. Fields som Cuthbert J. Twillie
Joseph Calleia som Jeff Badger
Dick Foran som Wayne Carter
Ruth Donnelly som tante Lou
Margaret Hamilton som fru Gideon
Donald Meek som Amos Budge
Fuzzy Knight som fetter Zeb
Willard Robertson som onkel John
George Moran som Milton, Twillies venn
Jackie Searl som skolegutt
Ted Oliver som Grigsby
Fay Adler som fru «Pygmé» Allen
Gene Austin som saloonmusiker
Russell Hall som Candy
Otto Heimel som Coco

Bakgrunn og produksjon

Både Mae West og W. C. Fields skrev gjerne manuset til filmene sine og bidro derfor begge med å skrive manuset til En jomfru på galeien. Det er imidlertid uklart nøyaktig hvor mye hver av dem skrev.^[2] West selv hevdet at Fields hadde skrevet rundt 10 prosent. Hun hevdet også at hun hadde en klausul i kontrakten sin om at Fields skulle fjernes fra settet dersom han møtte opp full.^[3]

Sanger

«Willie of the Valley» fremført av Mae West

Mottakelse

Variety var positive og mente samarbeidet mellom West og Fields sørget for «en heftig humorpakke» av en film.^[4] Frank S. Nugent i The New York Times lot seg derimot ikke imponere og mente filmen holdt et gjennomgående lavt kvalitetsnivå. Han trakk spesielt frem den dårlige humoren som svært ødeleggende.^[5]

Referanser

^ «filmen på filmweb.no» (norsk). Besøkt 1. juni 2016.
^ Arnold, Jeremy; Landazuri, Margarita. «Articles for My Little Chickadee (1940)». Turner Classic Movies.
^ «Notes for My Little Chickadee (1940)». Turner Classic Movies.
^ «Review: ‘My Little Chickadee’». Variety. 1. januar 1940.
^ Nugent, Frank S. (16. mars 1940). «THE SCREEN; W.C. Fields and Mae West Are Seen in 'My Little Chickadee' at the Roxy--Joe Penner in New Film». The New York Times.