Englands flagg

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Englands flagg består av et rødt georgskors på hvit bunn.

St. Georg ble Englands vernehelgen i det 13. århundre, og det røde korset ble brukt av engelske korsfarere (opprinnelig tilhørte det røde korset på hvit duk franskmennene, mens de engelske brukte hvitt kors på rød duk, men dette ble etter hvert byttet om). Det hevdes ofte å være et av de eldste symbolene for kongeriket. Det var likevel først på 1500-tallet at Georgskorset vant fram som Englands nasjonalflagg. I forbindelse med reformasjonen ble symboler og flagg for Englands øvrige helgener avskaffet. Den første dokumenterte bruk av det hvite flagget med rødt kors som det eneste flagg brukt til sjøs er fra 1545.

Flagget har proporsjonene 3:5, og de røde stripene i korset har en bredde på 1/5 av flaggets høyde.

Englands flagg inngår som en del av Union Jack, som er Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irlands nasjonalflagg. Det engelske flagget brukes i en rekke uoffisielle sammenhenger. Ved idrettsarrangementer der de forskjellige nasjonene i unionen stiller egne lag, brukes det i praksis som et nasjonalflagg.

På sjøen er flagget rangflagg for admiraler og kan derfor bare føres av et skip hvor en admiral er om bord. Unntaket er skip og båter som var med under evakueringen av Dunkerque, som kan føre det som et lite baugflagg.

Flagget ble også benyttet på Guernsey, men fikk der i 1985 tillegg av et indre gult kors. Dette benyttes som sivilt flagg for øya. Handelsflagget er en britisk red ensign med det gule korset i flaggets frie ende.

Georgskorset er et utbredt symbol i europeisk sammenheng. Også byene Milano, Genova og Barcelona fører rødt kors på hvitt.

Se også

• Guernseys flagg

Eksterne lenker

• (en) Flags of England – kategori av bilder, video eller lyd på Commons