Ernæringsterapi

Ernæringsterapi er en alternativ terapiform som gir råd om kosthold og kosttilskudd. Ernæringsterapeut er i motsetning til klinisk ernæringsfysiolog ingen beskyttet tittel, så hvem som helst kan kalle seg ernæringsterapeut.

Den doble nobelprisvinneren Linus Pauling regnes som opphavsmann til den varianten av ernæringsterapi som kalles ortomolekylær medisin og som særlig konsentrerer seg om høye doser av vitamin C. Dette er en terapiform som ikke har vitenskapelig støtte, og i enkelte fagmiljøer regnes dette som kvakksalveri som også medfører betydelig helserisiko.[1] Men sammenligner man ernæringsterapi med helserisikoen som er forbundet med medikamenter, så kan man slå fast er ernæringsterapi er ufarlig. Ti prosent av innleggelsene ved medisinske avdelinger i norske sykehus skyldes legemiddelfeil.[2] Ernæringsterapi har stort fokus på mat, matkvalitet, bearbeiding og tilberedning av mat.[3]

Utdanning

I Norge har Tunsberg Medisinske Skole en utdannelse til ernæringsterapeut. Blant lærerne er Jens Veiersted, Dag Viljen Poleszynski, Kenn Halstensen og Fedon Lindberg.

Referanser

  1. ^ Orthomolecular Therapy Quackwatch
  2. ^ «Dagens medisin». Besøkt 16.3.2019. 
  3. ^ «Tunsberg Medisinske Skole». Besøkt 16.3.2019. 

Eksterne lenker

  • Om ernæringsterapi fra Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB)
  • Tunsberg Medisinske Skole
  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.