Gammastråling

Gammastråling (γ-stråling) var opprinnelig definert som elektromagnetisk stråling relatert til prosesser i atomkjernen, hvor også partikkelstråling som alfapartikler (alfastråling) og betapartikler (betastråling) oppstår. Gammastråling er den mest energirike elektromagnetiske strålingen i det elektromagnetiske spekter. Gammastråling er da definert å gjelde for bølgelengde under omtrent 10 pm, eller frekvens over omtrent 30 EHz.

Av den grunn, har gammastråling et sterkere penetreringsnivå, samt lengre rekkevidde. Gammastråling kan derfor benyttes i helsehjelp og produksjonsfabrikker som tappefirma.

Egenskaper

• Elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn røntgenstråling
• Energi over omtrent 100 keV eller omtrent 20 fJ (femtoJoule).
• Har rett etter nøytronstråling den mest gjennomtrengende kraften av alle radioaktive strålinger ^{[trenger referanse]}
• Oppstår ved endringer i atomkjernens struktur, desintegrasjon eller annihilasjon av elementærpartikler
• Kan forårsake stor skade
• Strålingen reduseres ved bruk av tykke blyplater

Anvendelsesområder

Stråling av mat

Gammastråling kan brukes til desinfisering av mat.^[1] Matvarene blir ikke radioaktive etter strålingen. men holdbarheten øker. Forskere er usikre på om gammastrålingen påvirker matvarene på en annen måte, derfor er det kun lov å bestråle krydder i Norge. Det samme regelverket gjelder også i EU. I andre land kan det være lov å bestråle egg, frukt, grønnsaker, kylling og reker.

Sterilisering av medisinsk utstyr

Store doser stråling fra radioaktive kilder kan drepe bakterier, sopp og insekter. I 1958 tok folk i bruk stråling for å sterilisere medisinsk utstyr som vanligvis ble sterilisert ved varme og damp. I dag brukes også stråling til å sterilisere sprøyter, bandasjer, blodoverføringsutstyr og annet medisinsk utstyr, Dette har forbedret renholdet i helsearbeidet og forhindret mange infeksjoner.

Kreftbehandling

Før ble radium brukt som strålekilde i kreftbehandling. I dag bruker vi andre stoffer og nyere metoder, men navnet Radiumhospitalet i Oslo forteller oss at radium en gang var viktig. Energirik elektromagnetisk stråling og stråling fra andre radioaktive kilder kan gjøre at celler utvikler seg til å bli kreftceller, men strålingen kan også brukes i kreftbehandling.^[2] Celler som deler seg raskt i kreftsvulster blir lettere ødelagt av strålingen enn celler i friskt vev. Strålingen blir konsentrert mot det syke kreftvevet og veksten av kreftcellene blir bremset. Ved gjentatt behandling kan kreftcellene drepes. For det meste brukes røntgenstråling fra spesialbygde terapimaskiner. I noen tilfeller brukes også gammastråling fra radioaktive isotoper, gjerne kobolt (Co-60) og cesium (Cs-137). Moderne teknologi gjør det mulig å sende stråling med høy energi til kreftsvulster langt inne i kroppen uten å skade det friske vevet rundt i stor grad.

Medisinske undersøkelser

Radioaktive stoffer kan brukes til å undersøke forskjellige organer i kroppen. Noen radioaktive stoffer samler seg i lungevevet, andre binder seg i stoffer i nyrene, skjelettet Osv. Strålingen kan måles med spesielle instrumenter og legene kan lage strålings bilder. Disse bildene kan sammenlignes med bilder fra en frisk person for å finne ut om noe er galt. Strålingsdosene i disse undersøkelsene er svært lave.

Røykvarslere

Mange røykvarslere i private hjem inneholder en radioaktiv kilde som senter ut alfastråling. Disse partiklene har positiv ladning og gjør at lufta i røykkammeret i varsleren leder en svak elektrisk strøm . Røykpartikler som kommer inn i dette kammeret får flere elektrisk ladde partikler til å lede strøm. Når denne elektriske strømmen øker utløser røykvarsleren alarmen. Strålingen fra en slik røykvarsler er mye mindre enn den naturlige bakgrunnsstrålingen og utgjør ingen strålingsfare.

Se også

• Gammaglimt
• Batse var et NASA-prosjekt som innbefattet gammastråling.
• Elektromagnetisk spekter
• Elektromagnetisk stråling
• Radioaktivitet

Referanser