Gustav Ⅲ av Sverige

Født13. januar^jul./ 24. januar 1746^greg.
Wrangels palass i StockholmDød29. mars 1792 (46 år)
Stockholms slottBeskjeftigelsePolitiker Embete

• Svensk monark (1771–1792) 

EktefelleSofia MagdalenaPartner(e)Marie Anne de CoislinFarAdolf Fredrik av SverigeMorLouise Ulrike av PreussenSøskenSophie Albertine
Frederik Adolf
Karl IIBarnGustav IV Adolf
Karl Gustav (1782–1783)NasjonalitetSverigeGravlagtRiddarholmskyrkan^[1]Medlem avVitenskapsakademiet i St. PetersburgUtmerkelserSerafimerordenen (1748)
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Andreasordenen
Sverdordenen
ElefantordenenRegjeringstid1771–1792ForgjengerAdolf FredrikEtterfølgerGustav IV AdolfValgspråkFäderneslandet Signatur

Våpenskjold

---

Gustav Ⅲ (født 13. januar^jul./ 24. januar 1746^greg., død (myrdet) 29. mars 1792) var Sveriges konge 1771–1792. Han var sønn av Adolf Fredrik og Louise Ulrike, bror av Karl XIII og fetter av Katarina II av Russland.

Liv og virke

Av enkelte historikere^[2] har Gustav III blitt ansett for å være en av de mest begavede, aktive og kontroversielle kongene i Sveriges historie og han har blitt skildret på svært varierende måter alt etter forskjellige historikeres synsvinkler.

Gustav III ble født i Wrangels palass i Stockholm. Han ble tidlig gjort kjent med ideene fra den franske opplysningstiden, i første rekke gjennom moren, men også via andre i hans nærmeste omgivelser. Riksdagen blandet seg inn i oppdragelsen og bestemte hvem som skulle være hans lærere mot kongeparets vilje. Carl Gustaf Tessin var en av de første i stillingen og dette skulle få stor betydning for Gustavs utvikling.

I 1749 ble det undertegnet en vennskapspakt mellom Danmark-Norge og Sverige og Gustav ble som en del av pakten bortlovet til Sofia Magdalene, datter av Frederik V to år senere.^[3]

I 1756 ble det bestemt at Carl Fredrik Scheffer skulle være tronarvingens nærmeste rådgiver og oppdrager. Guttens foreldre uttrykte åpen misnøye med forholdet, også i nærvær av sønnen som fikk høre mange skarpe og ufordelaktige ord om riksdagen.

Etter krav fra stendene følte Gustaf seg tvunget til å gifte seg med Sofia Magdalene. Ekteskapet ble inngått i København 1. oktober 1766.^[4]

Allerede som kronprins deltok Gustav i hovpartiets ledelse og fremtrådte mer og mer som de konstitusjonelle og nasjonalt sinnede svenskenes håp. Han tok livlig del i de forhandlinger som foregikk i riksdagen i 1769 mellom de ledende hov- og hattpartiene og den franske ambassadøren og bidro i vesentlig grad til å prøve å få Adolf Fredrik til å frasi seg kronen i desember 1768 for å fremtvinge sammenkallingen av en urtima riksdag, ekstraordinær riksdag, og forbedring av statsskikken.

Gustav III bestiger tronen

Da faren døde 12. februar 1771 befant Gustav seg i Paris hvor han søkte råd og støtte hos kong Ludvig XV i forbindelse med den forestående riksdagen.

I 1772 iverksatte Gustav reformer i Stockholm og innførte ny forfatning i håp om ro etter mange års partistridigheder. Han fengslet partilederne og etablerte et nytt styre med utstrakt makt til kongen. Han innførte trykkefrihet og avskaffet tortur, rettssikkerheten ble styrket og handelen liberalisert, og han grep med fast hånd inn mot korrupsjon i administrasjonen.^[5]

I 1780-årene engasjerte han seg i utenrikspolitikk, et voksende hat mot Danmark og et ønske om å erobre Norge og i det hele tatt gjenreise Sveriges storhet. I 1788 begynte han krig mot Russland, men måtte trekke seg tilbake grunnet et mytteri i hæren (Anjalaforbundet). I 1789 gjenopptok han krigen med skiftende hell, hovedsakelig til sjøs. Den ble avsluttet i 1790 med freden i Värälä.

Krigen hadde ødelagt Sveriges økonomi, men like fullt tenkte Gustav på å angripe Frankrike, hvor revolusjonen var begynt. Han ble etter hvert svært upopulær, og det ble dannet en sammensvergelse mot ham. 16. mars 1792 ble han skutt av kaptein Jacob Johan Anckarström under en maskerade i Stockholmsoperaen, og den 29. mars døde han av skadene. Begivenheten er emne for Giuseppe Verdis opera Un ballo in maschera (Maskeballet) fra 1859.

Gustav selv skrev forlegget til operaen Gustaf Wasa, med libretto av Johan Henrik Kellgren og musikk av Johann Gottlieb Naumann.^[6] Han var opptatt av kunst og kjøpte, blant annet under sin reise til Italia i årene 1783-84 flere antikke skulpturarbeider, som i dag inngår i Gustav III:s antikmuseum. Han har fått den gustavianske stilperiode oppkalt etter seg. En statue av kongen, modellert av Johan Tobias Sergel, ble reist i Stockholm i 1808.

Som andre av sin samtids opplyste despoter var Gustav en prinsipiell motstander av dødsstraff, og sa på dødsleiet: «Låt ej straffa min attentator.» Attentatets hovedmann, Anckarström, ble likevel pisket i tre dager, før han ble halshogd, lemlestet og partert.^[7]

Referanser

Kilder

• Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6

Eksterne lenker

• Gustav III på Historiesajten

Stamtavle

Aner til Gustav Ⅲ av Sverige

Gustav Ⅲ av Sverige – stamtavle i tre generasjoner Gustav Ⅲ av Sverige Far: Adolf Fredrik Farfar: Christian August av Holstein-Gottorp Farfars far: Christian Albrecht av Holstein-Gottorp Farfars mor: Frederikke Amalie Farmor: Albertine Friederike av Baden-Durlach Farmors far: Fredrik VII av Baden-Durlach Farmors mor: Augusta Maria av Holstein-Gottorp Mor: Louise Ulrike Morfar: Fredrik Vilhelm I av Preussen Morfars far: Fredrik I av Preussen Morfars mor: Sofia Charlotta av Hannover Mormor: Sophie Dorothea av Hannover Mormors far: Georg I av Storbritannia Mormors mor: Sophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg

Forgjenger:  Adolf Fredrik av Sverige

Konge av Sverige (1771–1792)

Etterfølger:  Gustav IV Adolf