Høytfungerende autisme

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Dette er ikke lenger et begrep innen den relevante diagnostikken, og er for flere et eksempel på nedverdigende terminologi. Artikkelen burde reflektere dette.

Høytfungerende autisme (HFA) er et begrep som brukes for å betegne en person med autisme som har normal intelligens og språk.

Høytfungerende autisme og Asperger syndrom blir ofte brukt om hverandre, og det er uenighet blant fagfolk om det er to forskjellige tilstander eller to betegnelser på samme tilstand. Personer med HFA har vansker innenfor de samme områdene som andre innen autismespekteret, det vil si at de har problemer med sosial interaksjon, kommunikasjon og stereotyp og repetitiv atferd. Personer med HFA kjennetegnes også ved at de har problemer med å forstå andres følelser og intensjoner (såkalt «theory of mind»), problemer med å forstå sammenhenger og utøvende funksjonsvansker. Personer med HFA vil ofte ha vansker med den sosiale bruken av språket. De bruker språket mest til monologer og er ofte dårlige på dialog. De fleste mennesker med HFA har særinteresser som de kan mye om, særinteressene er ofte knyttet opp mot faktaopplysninger og kan f.eks. dreie seg om togtider og togtabeller eller alle hovedstedene i verden. Mennesker med HFA vil stort sett ha problemer med å forstå ansiktsuttrykk og kroppsspråk, inkl. øyekontakt. Det er vanlig at de enten har en veldig intens form for øyekontakt, eller at øyekontakt er helt fraværende. Prognosen ved HFA er ikke stort bedre enn ved ikke-høytfungerende autisme [trenger referanse]. De fleste må ha både varig tilrettelagt arbeid og bolig, og mange er utsatt for sosial isolasjon. Forekomsten av psykiske tilleggsvansker er høy.

Se også

  • Autisme
  • Aspergers syndrom
  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.