Hans-Jochen Vogel

Hans-Jochen Vogel
Født3. feb. 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Göttingen[5]
Død26. juli 2020[6][3]Rediger på Wikidata (94 år)
München[6]
BeskjeftigelseDommer, politiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.juris[7]
Utdannet vedPhilipps-Universität Marburg
Ludwig-Maximilians-Universität München
Universitetet i Giessen
FarHermann Vogel
SøskenBernhard Vogel
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands
NasjonalitetTyskland
GravlagtBogenhausener Friedhof
Medlem avBürgersängerzunft
Utmerkelser
14 oppføringer
Leo-Baeck-prisen (2001)
Æresborger av München (1972)
Den bayerske fortjenstorden
Wilhelm Leuschner-medaljen (2009)
Marie Juchacz-plaketten (1980)
Ernst-Reuter-Plakette (1994)
Brückenpreis der Stadt Regensburg (2010)
Oswald-von-Nell-Breuning Award (2009)
Kommandør av Order of the British Empire
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Ludwig-Thoma-Medaille (1973)
Deutscher Staatsbürgerpreis (2013)
Heinrich-Albertz-Friedenspreis der Deutschen Arbeiterwohlfahrt (2008)
Leibniz-Ring-Hannover (2007)
Tysklands justisminister
1974–1981
RegjeringSchmidt I, II, III
ForgjengerGerhard Jahn
EtterfølgerJürgen Schmude
Tysklands bygningsminister
1972–1974
RegjeringBrandt II
ForgjengerLauritz Lauritzen
EtterfølgerKarl Ravens

Hans-Jochen Vogel på Commons

Hans-Jochen Vogel (født 3. februar 1926 i Göttingen, død 26. juli 2020 i München[8]) var en tysk politiker (SPD). Han var overborgermester i München fra 1960 til 1972, bygningsminister i den føderale regjeringen fra 1972 til 1974 og deretter fra 1974 til 1981 justisminister. I 1981 ble han regjerende borgermester i Berlin. Fra 1987 til 1991 var han leder av SPD.

Utdannelse og bakgrunn

Hans-Jochen Vogel gikk på Landgraf-Ludwig-Gymnasium i Giessen, og etter Abitur (artium) i 1943 tjenestegjorde han som soldat i den tyske hæren frem til 1945. Fra 1946 studerte han jus i München og Marburg, og tok 1948 den første og 1951 den annen juridiske statseksamen. I 1950 fulgte hans promosjon til dr.jur. med avhandlingen Der Irrtum des Täters über die Rechtmäßigkeit der Amtsausübung in § 113 StGB und die Zuständigkeit der Behörde in § 156 StGB. Han trådte inn i den bayerske statstjeneste som assessor i 1952, og ble et år senere regjeringsråd. I 1954 ble han amtsrettsråd i Traunstein, og fra 1955 arbeidet han i det bayerske statskanselli.

Familie

Vogel var sønn av en biologiprofessor fra München. Hans yngre bror, CDU-politikeren Bernhard Vogel, var lenge ministerpresident i Rheinland-Pfalz og senere Thüringen.

Parti

Vogel på talerstolen under partiets landsmøte (Parteitag), Münster, 1988.

Han var medlem av SPD i 1950, og ble i 1970 innvalgt i partiets nasjonale styre. Etter Willy Brandts avgang ble han partiformann i 1987. Av aldersgrunner overlot han vervet til Björn Engholm i 1991.

Parlamentsmedlem

Fra venstre Hans-Jochen Vogel, Willy Brandt og Helmut Schmidt under partiets landsmøte i 1983, Dortmund.
Foto: Bundesarchiv, B 145 Bild-F064859-0020 / Schaack, Lothar / CC-BY-SA 3.0

Ved valget i 1972 ble Vogel første gang innvalgt i det tyske parlamentet fra Bayern. Han gikk ut av parlamentet i 1981 da han ble regjerende borgermester i Berlin.

Fra 1981 til 1983 var han innvalgt i Berlins parlament og var også formann for SPD-fraksjonen.

Ved valget i 1983 ble Vogel igjen innvalgt i det tyske parlamentet, denne gangen for Berlin. Som etterfølger etter Herbert Wehner var han frem til 1991 fraksjonsleder i det tyske parlamentet for SPD. Han var medlem av parlamentet frem til 1994.

Offentlige verv

Vogel under «Pulse of Europe» (et pro-EU-arrangment), München, 2017.[9]

Vogels politiske karrière begynte i 1958 som byråd i München. I 1960 ble han valgt til overborgermester. Han ble gjenvalgt i 1966 og bidro avgjørende til at München fikk de olympiske sommerleker i 1972.

Den 15. desember 1972 ble han bygningsminister i Willy Brandts føderale regjering. Etter Brandt avgang ble han 16. mai 1974 utnevnt til justisminister i Helmut Schmidts nye regjering.

22. januar 1981 gikk Vogel ut av regjeringen og ble en dag senere valgt til etterfølger etter Dietrich Stobbe som regjerende borgermester i Berlin. Stobbes avgang skyldes den såkalte senatskrisen i Berlin 1981. Som listetopp for SPD ble han innvalgt i Berlins parlament 10. mai samme år. Imidlertid ble CDU største parti, og han ble etterfulgt som regjerende borgermester av baron Richard von Weizsäcker.

Ved valget i 1983 var Vogel SPDs kanslerkandidat, men tapte valget med 38,2 % av stemmene.

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009087, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Hans Jochen Vogel, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0071513[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id vogel-hans-jochen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Schwäbische Zeitung, «Ehemaliger SPD-Chef Hans-Jochen Vogel ist tot»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Früherer SPD-Vorsitzender Hans-Jochen Vogel ist tot». www.zeit.de. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020. «Der frühere SPD-Vorsitzende Hans-Jochen Vogel ist tot. Er starb am Sonntag im Alter von 94 Jahren in München nach langer Krankheit, wie die Nachrichtenagentur dpa aus dem Umfeld der Familie erfuhr.» 
  9. ^ «Europa lebt: Zehntausende demonstrieren mit „Pulse of Europe“». vorwärts (tysk). 10. april 2017. Besøkt 26. juli 2020. 

Eksterne lenker

  • (en) Hans-Jochen Vogel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (de) Verk av og om Hans-Jochen Vogel i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
  • Kurzbiografie von Hans-Jochen Vogel beim Berliner Senat Arkivert 27. september 2011 hos Wayback Machine.
  • v
  • d
  • r
Thomas Dehler (1949–1953) · Fritz Neumayer (1953–1956) · Hans-Joachim von Merkatz (1956–1957) · Fritz Schäffer (1957–1961) · Wolfgang Stammberger (1961–1962) · Ewald Bucher (1962–1965) · Karl Weber (1965) · Richard Jaeger (1965–1966) · Gustav Heinemann (1966–1969) · Horst Ehmke (1969) · Gerhard Jahn (1969–1974) · Hans-Jochen Vogel (1974–1981) · Jürgen Schmude (1981–1982) · Hans A. Engelhard (1982–1991) · Klaus Kinkel (1991–1992) · Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (1992–1995) · Edzard Schmidt-Jortzig (1996–1998) · Herta Däubler-Gmelin (1998–2002)  · Brigitte Zypries (2002–2009) · Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (2009–2013) · Heiko Maas (2013–2018) · Katarina Barley (2018–2019) · Christine Lambrecht (2019–2021) · Marco Buschmann (2021–)
  • v
  • d
  • r
  • Eberhard Wildermuth (1949–1952)
  • Fritz Neumayer (1952–1953)
  • Victor-Emanuel Preusker (1953–1957)
  • Paul Lücke (1957–1965)
  • Ewald Bucher (1965–1966)
  • Bruno Heck (1966)
  • Lauritz Lauritzen (1966–1972)
  • Hans-Jochen Vogel (1972–1974)
  • Karl Ravens (1974–1978)
  • Dieter Haack (1978–1982)
  • Oscar Schneider (1982–1989)
  • Gerda Hasselfeldt (1989–1991)
  • Irmgard Schwaetzer (1991–1994)
  • Klaus Töpfer (1994–1998)
  • Eduard Oswald (1998)
  • Klara Geywitz (2021–)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · NKC · Munzinger (iba) · MusicBrainz · Discogs