Indosasanidene

Indosasanidene, kushano-sasanidene eller kushanshaer var en gruppe av de sasanidiske perserne som etablerte sitt styre på det nordvestlige indiske subkontinentet i det tredje og fjerde århundre e.Kr. på bekostning av nedadgående kushanere. De ble i sin tur i 410 e.Kr. fordrevet av Huna-folkets invasjoner. De var i stand til å gjenetablere noe styre etter at sasanidene hadde slått heftalittene i 565 e.Kr., men deres styre kollapset under arabiske angrep på midten av 600-tallet.

Historie

Indosasanidenes første maktperiode

Kort tid etter sin seier over parterne utvidet sasanidene sitt herredømme i Baktria under regimet til Ardasjir I rundt 230 f.Kr. Deretter ble området utvidet til å inkludere de østlige delene av deres imperium (dagens India og Pakistan) under regimet til hans sønn Sjahpur I (240 -270). Dermed mistet kushanerne sine vestlige områder (inkludert Baktria og Gandhara) til kushanshaer, også kalt «kushanernes konger», en gruppe tilhørende Sasanide-dynastiet.

Kartir, en mobadanmobad som tjenestegjorde som en rådgiver for minst tre av de tidlige kongene, tilskyndet forfølgelsen av ikke-zoroastrianere, det vil si kristne, buddhister, jøder, hinduer og særlig manikeerne, som i hovedsak kom fra og bodde i de østlige delene. Forfølgelsen tok slutt under regimet til Nerseh, i perioden 293-302.

Rundt 325 var Sjahpur II direkte ansvarlig for den sørlige delen av imperiet, mens kushanerne opprettholdt sitt styre i nord frem til kidaritenes fremvekst.

Kushanernes svekkelse og deres tap for sasanidene førte til fremveksten av en innfødt indisk dynasti, guptaene, i det 4. århundre. I 410 erobret heftalittene, eller indoheftalittene, Baktria og Gandhara og fjernet dermed indosasanidene midlertidig fra makten.

Indosasanidenes andre maktperiode

Heftalittene dominerte området frem til de ble beseiret i 565 e.Kr. av en allianse mellom goktyrkerne og sasanidene, og noe indosasanidisk herredømme ble gjenetablert. Kushano-heftalittene klarte å opprette rivaliserende stater i Kapisa, Bamiyan og Kabul. Den andre indosasanidiske perioden endte med sasanidenes overgivelse til Rashidun-kalifatet på midten 600-tallet e.Kr. Sind forble uavhengig frem til de arabiske invasjonene av India i begynnelsen av det 8. århundre. Kushano-heftalittene ble erstattet av hinduistiske shahier i midten av det 8. århundre.

Religiøs innflytelse

Profeten Mani (210-276), grunnleggeren av manikeismen, fulgte sasanidenes ekspansjon i øst, noe som gjorde han ble påvirket av den blomstrende buddhistiske kulturen i Gandhara. Han sies å ha besøkt Bamiyan, hvor flere religiøse malerier er tilskrevet ham, og antas å ha levd og undervist der en stund. Han er også knyttet til historien om å ha seilt til området rundt Indusdalen i India i år 240 eller 241, og om å ha konvertert en buddhistisk konge, Turan-sjahen av India.

Ved den anledning ser ulike trekk ved buddhismen ut til å ha gjennomsyret manikeisme: «Buddhistisk innflytelse var avgjørende for dannelsen av Manis religiøse tanke. Sjelevandringen ble en manikeisk tro, og den firedelte strukturen i det manikeiske samfunnet, delt inn i mannlige og kvinnelige munker («de utvalgte») og tilhengerne («de lyttende») som støttet dem, synes å være basert på den i den buddhistiske sanghaen» (Richard Foltz, Religions of the Silk Road).

Kunstnerisk innflytelse

Indosasanidene drev handel med varer som sølvtøy og tekstiler. Sasanidisk kunst hadde innflytelse på kushan-kunst, og denne innflytelsen forble aktiv i flere århundrer nordvest på det indiske subkontinentet.

Mynter

Indosasanidene opprettet et omfattende myntsystem med billedtekster i brahmi, pahlavi eller baktrisk, noen ganger inspirert av kushan-mynter, andre ganger i mer særegent sasanidisk stil.

På forsiden av mynten vises vanligvis herskeren med utførlig hodebekledning og på baksiden enten det zororoastrianske ildalteret eller Shiva og hans okse Nandi.

Indosasanidiske herskere

Ardasjir I, sasanide-konge og «kushanshah» (ca. 230-250)
Peroz I, «kushanshah» (ca. 250-265)
Hormizd I, «kushanshah» (ca. 265-295)
Hormizd II, «kushanshah» (ca. 295-300)
Peroz II, «kushanshah» (ca. 300-325)
Sjahpur II, sasanide-konge og «kushanshah» (ca. 325)
Bahram I, Bahram II og Bahram III, «kushanshaher» (ca. 325-350, varte frem til heftalittenes invasjon)
Peroz III, «kushanshah» (ca. 350- 60; i Gandhara)