Kaj Gottlob

Kaj Gottlob
Født9. nov. 1887[1][2]Rediger på Wikidata
København
Død12. mai 1976[1][2]Rediger på Wikidata (88 år)
København
BeskjeftigelseDesigner, arkitekt, møbeldesigner Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi
NasjonalitetDanmark

Kaj Gottlob på Commons
Knippelsbro er 115 meter lang og ble innviet 17. desember 1937. Broen forbinder Slotsholmen med Christianshavn.
Foto: Mahlum
Detalj fra Langebro
Foto: Ib Rasmussen

Niels August Theodor Kaj Gottlob (født 9. november 1887 i København, død 12. mai 1976 samme sted) var en dansk arkitekt innen nyklassisismen og funksjonalismen. Han var professor ved Kunstakademiets Arkitektskole fra 1924 til 1938 og kongelig bygningsinspektør i perioden 1936 til 1957.

Han er særlig kjent for Skolen ved Sundet samt Knippelsbro og Langebro i København.

Utdannelse og yrkesvirksomhet

Gottlob begynte på Kunstakademiet i 1907 og avla eksamen som arkitekt i januar 1914. Året etter mottok han den store gullmedalje for Fyrtaarn ved Skagen. I studietiden var han medlem av Den fri Architektforening hvor de unge nyklassisistiske arkitektene møttes.

Han ble ansatt i Frederiksberg kommunes tekniske forvaltning og var assistent hos Hack Kampmann 1908-1920. Fra 1920 drev han selvstendig virksomhet. Gottlob var lærer ved Teknisk Skole 1915-17 og assistent ved Kunstakademiets Bygnigsskole 1917-24.

Han mottok Kunstakademiets stipendium 1915-16 og Zacharias Jacobsens legat i 1922 og deltok blant annet i École française d'Athènes oppmålingsarbeider i Delfi, Hellas i 1912 og 1923. I 1920 var han i London og 1922 i Nord-Afrika, Italia, Paris, 1923 i Wien og Hellas.

Gottlobs første monumentale oppgave var Lukaskirken i Århus; en utpreget bykirke. Det opprinnelige prosjektet er preget av en hollandsk-engelsk murstensbarokk, men den ferdige kirken er slankere i proporsjonene og mere nyklassisistisk.

Verker

Lukaskirken i Århus
Foto: Nils Jepsen
Interiør i C.A. Reitzels Boghandel
Foto: Saddhiyama
  • Eget sommerhus ved Dyrehaven (1920)
  • Villa, Dalgas Boulevard 45 (1924)
  • Skt. Lukas kirke, Århus (1921-26, sammen med Anton Frederiksen, konkurranse 1918)
  • Husum skole, Husum, København (1928–30)
  • Roskilde Landbobank, Roskilde (1930, også inventar)
  • Det danske Studenterhus, Paris (1930)
  • Ørstedhus, Vester Farimagsgade 41, København (1934)
  • Højdevangens skole, København (1930)
  • Boligeiendom, Baldersgade 18, Nørrebro, København (1935, opprinnelige skulpturer ved inngangen fjernet, vinduer endret)
  • Katrinedalskolen, Vanløse, København (1935)
  • Skolen ved Sundet samt Svagbørnsskolen, Samosvej 50, Amager, København (1937-38, begge skoler fredet 1990)
  • Knippelsbro, København (1935, fredet 2007)[3]
  • Forsamlingsbygningen Tønderhus i Tønder
  • Universitetsparken ved Nørre Allé, København (1940- og 1950-årene, herunder Tandlægeskolen 1938-41 og 1958-61, ingeniør Christen Ostenfeld)
  • Interiør i C.A. Reitzels Boghandel, Nørregade 20 (1941, premiert av Københavns kommune)
  • Minnelunden i Ryvangen, Tuborgvej 33, Hellerup (1947-50, parken av Aksel Andersen)
  • Langebro, København (1954, fredet 2007)[3]
  • Københavns Universitets observatorium, Observator Gyldenkernes Vej 3-15, Brorfelde (1953-62, have av Georg Georgsen, fredet 2009)[4]
  • Egmont H. Petersens Kollegium, Nørre Allé, København (1954–57)
  • Monument for Christiern Pedersen, Helsinge (1956)
  • Biologisk Institut, Københavns Universitet, Botanisk have, Øster Farimagsgade (bygget om)
  • Festlokaler på Hotel d'Angleterre, Kongens Nytorv

Referanser

  1. ^ a b Gottlob, Kaj[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 6860, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Fredningsbeslutning, Kulturarvsstyrelsen
  4. ^ Fredningsbeslutning, Kulturarvsstyrelsen

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Dansk biografisk leksikon · Kunstindeks Danmark · VIAF · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · ULAN