Lee Strasberg

Lee Strasberg
Født17. nov. 1901[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Budaniv (Østerrike-Ungarn)
Død17. feb. 1982[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
New York (USA)[5]
BeskjeftigelseSkuespiller, regissør, lærer Rediger på Wikidata
EktefellePaula Strasberg (–1966)
Anna Strasberg (1967–)
BarnSusan Strasberg
John Strasberg
NasjonalitetUSA[6]
GravlagtWestchester Hills Cemetery
UtmerkelserStjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år1937–
Nettstedhttps://www.methodactingstrasberg.com
IMDbIMDb
Lee Strasberg på Commons

Lee Strasberg (født Israel Strassberg; 17. november 1901 i Budzanów i Østerrike-Ungarn, død 17. februar 1982) var en amerikansk teaterregissør, teaterprodusent, skuespillerinstruktør og skuespiller. Han ble født i Østerrike-Ungarn, men immigrerte til USA som barn og ble senere amerikansk statsborger. Strasberg var aktiv i teatermiljøet og startet selv flere teaterskoler. Han regnes av mange som nestoren innen amerikansk method acting. Strasberg døde 80 år gammel av hjerteinfarkt.

Privatliv

Israel Strassberg ble født 17. november 1901 i Budzanów i Østerrike-Ungarn (nå Budaniv i Ukraina).[7] Da han var sju år gammel immigrerte han med familien til USA, der de bosatte seg på Lower East Side på Manhattan. En av Strasbergs brødre døde under spanskesyken i 1918.[8] Strasberg sluttet på high school av økonomiske årsaker.[9]

Strasberg var gift med skuespillerinnen Nora Krecaun fra 1926 til hun døde av kreft tre år senere.[10] I 1934 giftet han seg med skuespillerinnen og skuespillerinstruktøren Paula Miller. Paret fikk barna Susan og John sammen.[11] I 1966 døde Paula av hjerteinfarkt.[12] Strasbergs tredje kone var skuespillerinnen Anna Mizrahi. Sammen med henne fikk han sønnene David og Adam.[10]

Strasberg ble amerikansk statsborger i 1936.[13] Da hans tidligere elev Marilyn Monroe døde i 1962, arvet han alle hennes personlige eiendeler, samt størstedelen av det øvrige dødsboet.[14] Etter hans død arvet hans tredje kone, Anna, det som var igjen.[15] Strasberg døde 17. februar 1982 i New York av hjerteinfarkt.[11] Han er gravlagt på Westchester Hills Cemetery.

Karriere

Skuespillerdebut

Strasberg ble skuespiller i Chrystie Street Settlements dramagruppe og begynte å bruke navnet I. Lee Strasberg, senere bare Lee Strasberg.[16] Han studerte skuespill under Richard Boleslawski, som hadde studert under den russiske skuespillerinstruktøren Konstantin Stanislavskij.[7] Strasberg hadde sin profesjonelle debut som skuespiller i Processional, produsert av Theater Guild, i 1925.

Utviklingen av «method acting»

I 1931 grunnla Strasberg, Harold Clurman og Cheryl Crawford Group Theatre, som var inspirert av Stanislavskijs Moskva kunstnerteater.[17] Teaterkollektivet inkluderte blant andre Elia Kazan, Stella Adler, Franchot Tone, Robert Lewis, John Garfield, Morris Carnovsky, Phoebe Brand, Lee J. Cobb og Ruth Nelson.[18] I 1934 oppstod det intern splittelse da Adler, etter å ha studert med Stanislavskij i Paris, kunne opplyse at han hadde forkastet sitt tidligere fokus på skuespillerens indre følelsesliv, til fordel for en mer handlingsbasert teknikk.[17] Adler mente at Strasberg feiltolket Stanislavskij, og konflikten fortsatte til Strasberg trakk seg ut av Group Theatre i 1937.[18]

I 1947 opprettet Kazan, Lewis og Crawford Actors Studio, som Strasberg ble tilknyttet ett år senere.[7] Fra 1951 og frem til sin død var han kunstnerisk leder for organisasjonen.[19] Skuespillere som Al Pacino, Geraldine Page, Ben Gazzara, Patricia Neal, James Dean, Celeste Holm, Eli Wallach, Jane Fonda, Marilyn Monroe, Robert De Niro og Sally Field fikk opplæring av Strasberg.[16] I 1966 startet han Actors Studio West i Los Angeles, og i 1969 startet han Lee Strasberg Theatre and Film Institute i New York og Los Angeles. Strasberg regnes av mange som nestoren innen amerikansk method acting.[7]

Broadway

Alle produksjonene i punktlisten er teaterstykker og originale produksjoner, med mindre noe annet er spesifisert.

  • Processional (1925) – Skuespiller
  • The Garrick Gaieties (1925) – Skuespiller
  • The Chief Thing (1926) – Skuespiller
  • Four Walls (1927) – Skuespiller
  • The Vegetable (1929) – Regissør
  • Red Rust (1929) – Skuespiller
  • Green Grow the Lilacs (1931) – Skuespiller
  • The House of Connelly (1931) – Medregissør, produsert av Group Theatre
  • 1931- (1931) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Night Over Taos (1932) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Success Story (1932) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Men in White (1933) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Gentlewoman (1934) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Gold Eagle Guy (1934) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Paradise Lost (1935) – Produsert av Group Theatre
  • Case of Clyde Griffiths (1936) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Johnny Johnson (1936) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Many Mansions (1937) – Regissør
  • Golden Boy (1937) – Produsert av Group Theatre
  • Roosty (1938) – Regissør
  • Casey Jones (1938) – Produsert av Group Theatre
  • All the Living (1938) – Regissør
  • Dance Night (1938) – Regissør
  • Rocket to the Moon (1938) – Produsert av Group Theatre
  • The Gentle People (1939) – Produsert av Group Theatre
  • Awake and Sing! (1939), Nypremiere – Produsert av Group Theatre
  • Summer Night (1939) – Regissør
  • Night Music (1940) – Produsert av Group Theatre
  • The Fifth Column (1940) – Regissør
  • Clash by Night (1941) – Regissør
  • A Kiss for Cinderella (1942), Nypremiere – Regissør
  • R.U.R. (1942), Nypremiere – Regissør
  • Apology (1943) – Regissør og produsent
  • South Pacific (1943, ingen relasjon til musikalen South Pacific) – Regissør
  • Skipper Next to God (1948) – Regissør
  • The Big Knife (1949) – Regissør
  • The Closing Door (1949) – Regissør
  • Bak kulissene (1950) – Medprodusent
  • Peer Gynt (1951), Nypremiere – Regissør
  • Selsomt mellomspill (1963), Nypremiere – Produsert av Actors Studio
  • Marathon '33 (1963) – Produksjonsveileder
  • Tre søstre (1964), Nypremiere – Regissør, produsert av Actors Studio

Filmroller

Strasberg spilte også selv i noen filmer. Mest oppmerksomhet fikk han for rollen som Hyman Roth i Gudfaren 2 (1974). Rollefiguren var en eldre jødisk mann, med bakgrunn fra organisert kriminalitet, som hadde slått seg ned i Miami og derfra ledet kriminell virksomhet på Cuba. I løpet av filmen pådrar han seg Michael Corleones vrede; Corleone ble spilt av Strasbergs tidligere elev Al Pacino. Strasberg ble Oscar-nominert for rolletolkningen sin, men prisen gikk til Robert De Niro, som også hadde vært en av hans elever. Senere hadde han blant annet roller i Alarm på Nord-Ekspressen (1976) og La oss robbe banken (1979).

Filmografi

Film og fjernsyn
År Tittel Rolle Merknad
1937 Alt for kjærligheten Pat Ukreditert
1953 China Venture Patterson
1974 Gudfaren 2 Hyman Roth
1976 Alarm på Nord-Ekspressen Herman Kaplan
1977 The Godfather Saga Hyman Roth Miniserie
1978 The Last Tenant Frank TV-film
1979 Loven er lik for alle Bestefar Sam
Med ryggen mot veggen David Rosen
La oss robbe banken Willie Pasinettiprisen for beste mannlige hovedrolle på Filmfestivalen i Venezia
1981 Operasjon nynazist Morton Weisman TV-film

Bibliografi

  • Strasberg, Lee (1987). A Dream of Passion: The Development of the Method (engelsk). Little, Brown. 

Priser og nominasjoner

Strasberg fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame 6757 Hollywood Blvd. 27. november 1977.[20]

År Pristittel Kategori Film/Teaterstykke Resultat
1963 Tony-prisen Beste produsent Selsomt mellomspill Nominert
1974 New York Film Critics Circle Beste mannlige birolle Gudfaren 2 3.-plass
1975 Oscar Beste mannlige birolle Gudfaren 2 Nominert
Golden Globe Mest lovende nykommer – Mann Gudfaren 2 Nominert
1980 Filmfestivalen i Venezia Pasinettiprisen for beste mannlige hovedrolle La oss robbe banken Vant

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lee-Strasberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118845802, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011544, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 19. februar 2004, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d Gussow, Mel (18. februar 1982). «Lee Strasberg of Actors Studio Dead». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 24. mai 2015. Besøkt 6. juni 2015. 
  8. ^ Vespa, Mary (13. desember 1976). «He Befriended Monroe, He Scolds Pacino, He Makes Burstyn Cry: It's Lee Strasberg of the Method». People (engelsk). Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 6. juni 2015. 
  9. ^ Carnicke, Sharon Marie (2008). Stanislavsky in Focus: An Acting Master for the Twenty-First Century (engelsk). Routledge. s. 45. ISBN 978-1135974497. 
  10. ^ a b Vespa, Mary (13. desember 1976). «He Befriended Monroe, He Scolds Pacino, He Makes Burstyn Cry: It's Lee Strasberg of the Method». People (engelsk). Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 6. juni 2015. 
  11. ^ a b «Lee Strasberg dies; called guiding force in stage and films». The Telegraph (engelsk). 18. februar 1982. 
  12. ^ «Drama Coach Strasberg Dies». The Miami News (engelsk). 1. mai 1966. [død lenke]
  13. ^ «Lee Strasberg dies - Feb 17, 1982» (engelsk). History. Arkivert fra originalen 5. september 2015. 
  14. ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia (engelsk). The Overlook Press. s. 293. ISBN 978-0879517182. 
  15. ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia (engelsk). The Overlook Press. s. 288. ISBN 978-0879517182. 
  16. ^ a b «Lee Strasberg dies; called guiding force in stage and films». The Telegraph (engelsk). 18. februar 1982. 
  17. ^ a b Banham, Martin (1995). The Cambridge Guide to Theatre (engelsk). Cambridge University Press. s. 456. ISBN 978-0521434379. 
  18. ^ a b Bloom, Ken (2007). The Routledge Guide to Broadway (engelsk). Taylor & Francis. s. 94. ISBN 978-0415973809. 
  19. ^ McNulty, Charles (22. november 2009). «Domestic drama: Lee Strasberg's family continues the legacy of instruction, despite some friction». Los Angeles Times (engelsk). Arkivert fra originalen 10. mars 2016. Besøkt 6. juni 2015. 
  20. ^ «Lee Strasberg» (engelsk). Hollywood Chamber of Commerce. Arkivert fra originalen 1. februar 2016. 

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Gyldendals Teaterleksikon · Encyclopædia Britannica · Prabook · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · NDL · NKC · BNE · CiNii · Munzinger (iba)