Leksvik kirke

OmrådeIndre Fosen (2018–)
Leksvik (–2017)BispedømmeNidaros bispedømmeByggeår1670KirkegårdDet er kirkegård ved kirkenArkitekturArkitektOle Jonsen Hindrum og Nils OlufsenByggematerialeTreBeliggenhetKart
Leksvik kirke
63°40′42″N 10°37′56″ØLeksvik kirke på Commons
Leksvik kirke sett fra sydvest.
Foto: Gunnar Aasegg
Leksvik kirke - interiør.
Foto: Gunnar Aasegg
Leksvik kirke sett fra øst.
Foto: Gunnar Aasegg
Leksvik kirke - øvre del av altertavlen.
Foto: Gunnar Aasegg
Leksvik kirke - krusifiks.
Foto: Gunnar Aasegg
Leksvik kirke - skip.
Foto: Gunnar Aasegg
Leksvik kirke - detalj fra himling over prekestolen med Christian Vs monogram.
Foto: Gunnar Aasegg
Leksvik kirke - fugleskulptur.
Foto: Gunnar Aasegg

Leksvik kirke er ei trekirke fra 1667 som står sentralt plassert ved gårdene Røstad ikke langt fra Leksvik sentrum.

Historie

Kirka ble bygd i 1667 av tømmer fra furu som ble hugget i Vinnalien og Syllstokkene i Leksvik. Kirka har flere utsmykkinger og deler som er av historisk betydning. Kirkas lås er svært kunstnerisk og forarbeidet, kirkeklokka er fra 1772, og inne i kirka er det et limosinerkrusifiks fra middelalderen som ett av svært få i Norge. Sabelen, som Anders Soli brukte til å drepe en ulv ifølge «Sagnet om Anders Soli», befinner seg i dag i Leksvik kirke.

På 1850- og 60-tallet ble kirka restaurert innvendig. På denne tiden hadde ikke folk særlig interesse i eldre utstyr, malerier eller historiske materiale. Derfor ble mye av kirkens inventar tatt bort eller ødelagt. Men det var flere som prøvde å bevare de gamle delene av kirka. En av dem var Ole Tronstad, som gikk rundt til folk i bygda og sa at kirkedelene som mange hadde tatt med seg hjem ville bringe dem sykdom og ulykker. Derfor samlet mange delene sammen og bevarte dem på et loft i kirka.

Under restaureringen fant de mange deler som var mye eldre enn selve kirka fra 1667. På en stokk sto årstallet 1624, men stokken viste seg å være mye eldre. De fant flere stokker av samme årstall, og de konkluderte i at materialet tilhørte en eldre kirke.

På 1950- og 60-tallet ble kirka restaurert på nytt. Da ble de gamle eiendelene som hadde blitt gjemt bort i 80 år tatt fram og inn i kirka igjen.

Prester

  • Thorfin
  • Morten
  • 1621-1648: Oluf Eriksen
  • 1648-1657: Isak Johansen (første prest ved den nye Leksvik kirke)
  • 1657-1671: Iver Olufsen
  • 1672-1697: Søren Kristofersen Røg
  • 1697-1704: Peder Sivertsen Hoff
  • 1704-1716: Petter Surland
  • 1716-1731: Andreas Nilsen
  • 1731-1737: Hans Ever-Oppidan
  • 1738-1749: Jens Danielsen Vidding
  • 1748-1757: Andreas Berhoft
  • 1757-1777: Hans Thode
  • 1777-1781: Ferdinand Ulrik Trøi
  • 1781-1784: Hans Thode
  • 1784-1792: Morten Jelstrup
  • 1792-1811: Lund
  • 1812-1820: Schønheyder
  • 1819-1824: Holger Halling Schjødt
  • 1824-1832: Christian Bernstroff Bødtker
  • 1833-1842: Johan Albricht Carl Dons
  • 1843-1852: Christopher Winter Scheen
  • 1852-1864: Niels Andreas Bjørn
  • 1864-1877:Bertel Langballe Hartmann
  • 1877-1888: Carl Ludvig Møller
  • 1888-1914: Lars Johansen Wormdahl

Prestegården

Ved Leksvik kirke står Prestegården, som ble bygget i 1890. Det var presten selv, Lars Johansen Wormdahl som var arkitekt og finansierte byggingen av prestegården. Det var han som sto bak rivingen av den gamle prestegården som hadde stått der siden 1680-tallet. Før den tid hadde det stått enda en prestegård på samme tomt. Den brant ned i 1686, og en ny prestegård ble umiddelbart bygd.

Eksterne lenker

  • (no) «Leksvik kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
  • (no) «Leksvik kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  • v
  • d
  • r
Kirker i Fosen prosti
Austrått · Bjugn · Brandsfjord · Fines · Frengen · Hasselvika · Hegvik · Jøssund · Leksvik · Nes · Osen · Ramsvik · Rein · Rissa · Roan · Stadsbygd · Stoksund · Storfosna · Stranda · Sæter · Tarva · Ørland · Åfjord
  • v
  • d
  • r
Kirkearkitektur
Kirkebygningen
Monumenttyper
Bygningsdetaljer
Dekorasjon
Inventar
Perioder
Kirker i Norge
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · VIAF · KulturNav · GeoNames · Riksantikvaren kulturminne · Sentralt stedsnavnregister