Ludwig-Maximilians-Universität München
| Ludwig-Maximilians-Universität München | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Grunnlagt | 1472 | ||
| Rektor | Karl Gayer, Friedrich Thiersch, Joseph Franz von Allioli, Hieronymus von Bayer, Johann Adam Oberndorfer, Johann Nepomuk von Ringseis, Thaddäus Siber | ||
| Beliggenhet | München | ||
| Studenter | 52 418 (2023)[1] | ||
| Ansatte | 807 (2023)[2] | ||
| Medlemskap | 10 oppføringer Deutsches Forschungsnetz[3] Exzellenzinitiative (2006–) ORCID (2023)[4][5] Hochschulrektorenkonferenz[6] Allgemeiner Deutscher Hochschulsportverband[7] European University Association[8] Informationsdienst Wissenschaft[9] Université franco-allemande[10] NFDI[11] League of European Research Universities (stiftende medlem) | ||
| Nettsted | https://www.lmu.de/ (tysk, engelsk) | ||
| Erstatter | Universität Landshut | ||
 7 nummererte markører 1 = University Library of the LMU Munich 2 = Centre for Advanced Laser Applications 3 = Ifo Institut für Wirtschaftsforschung 4 = Center for Digital Technology and Management 5 = Centrum für Angewandte Politikforschung 6 = Institut für Bayerische Geschichte 7 = University Library of the LMU Munich 48°09′03″N 11°34′49″Ø | |||
Ludwig-Maximilians-Universität München på Commons | |||
Ludwig-Maximilians-Universität (LMU) er et av Tysklands største universiteter og ligger i Bayerns hovedstad München. Det er oppkalt etter sine grunnleggere, hertug Ludwig den rike og kurfyrste (senere konge) Maximilian IV av Bayern.
Overblikk
Ved universitetet tilbys en rekke fag som ikke finnes i det nordlige Tyskland. Innen rettsvitenskap kan man f.eks. ta en grad i rettene, dvs. både kanonisk (katolsk) og verdslig rett.
Universitetet er ikke et campus-universitet, men er fordelt på en rekke bygninger over hele byen.
Universitetet har fostret 26 nobelprisvinnere og anses ved siden av bl.a. Heidelberg-universitetet som et av Tysklands beste universiteter.
Historie
Universitetet ble grunnlagt i 1472 i Ingolstadt med pavelig tillatelse som første bayerske universitet (Würzburg, som hadde et universitet siden 1402, tilhørte da ikke Bayern).
En av de mest betydningsfulle rektorer i universitetets historie var den hellige jesuitten Petrus Canisius på midten av 1500-tallet.
Kurfyrst Maximilian IV av Bayern flyttet i 1800 universitetet til Landshut. 26 år senere, i 1826, ble det flyttet til hovedstaden München av kong Ludwig I av Bayern.
1894–1896 studerte Edith Hamilton og hennes søster Alice Hamilton i Tyskland, først i Leipzig og deretter i München. De ble da de første kvinnelige studentene. Den senere pave Benedikt XVI studerte ved universitetet på 1950-tallet, og tok her sin doktorgrad og habilitasjon.
Fakulteter
- 01 Katholische Theologie
- 02 Evangelische Theologie
- 03 Rechtswissenschaften
- 04 Betriebswirtschaftslehre
- 05 Volkswirtschaftslehre
- 07 Medizin (inkl. Zahnmedizin)
- 08 Tiermedizin
- 09 Geschichts- und Kunstwissenschaften
- 10 Philosophie, Wissenschaftstheorie und Religionswissenschaft
- 11 Psychologie und Pädagogik
- 12 Kulturwissenschaften
- 13/14 Sprach- und Literaturwissenschaften
- 15 Sozialwissenschaften
- 16 Mathematik, Informatik und Statistik
- 17 Physik
- 18 Chemie und Pharmazie
- 19 Biologie
- 20 Geowissenschaften
Kjente alumni
Nobelprisvinnere
- Adolf von Baeyer, (kjemi 1909)
- Hans Bethe, (fysikk 1967)
- Gerd Binnig, (fysikk 1986)
- Günter Blobel, (fysiologi eller medisin 1999)
- Konrad Emil Bloch, (fysiologi eller medisin 1964)
- Eduard Buchner, (kjemi 1907)
- Peter Debye, (kjemi 1936)
- Ernst Otto Fischer, (kjemi 1973)
- Hans Fischer, (kjemi 1930)
- Karl von Frisch, (fysiologi eller medisin 1973)
- Theodor W. Hänsch, (fysikk 2005)
- Werner Heisenberg, (fysikk 1932)
- Gustav Hertz, (fysikk 1926)
- Wolfgang Ketterle, (fysikk 2001)
- Hans Adolf Krebs, (fysiologi eller medisin 1953)
- Richard Kuhn, (kjemi 1938)
- Max von Laue, (fysikk 1914)
- Otto Loewi, (fysiologi eller medisin 1936)
- Feodor Lynen, (fysiologi eller medisin 1964)
- Wolfgang Pauli, (fysikk 1945)
- Max Planck, (fysikk 1918)
- Wilhelm Conrad Röntgen, (fysikk 1901)
- Bert Sakmann, (fysiologi eller medisin 1991)
- Johannes Stark, (fysikk 1919)
- Heinrich Wieland, (kjemi 1927)
- Wilhelm Wien, (fysikk 1911)
- Richard Willstätter, (kjemi 1915)
Politikere og andre
- Pave Benedikt XVI
- Franz Josef Strauss
- Valdas Adamkus, Litauens president (1998-2003, 2004-)
- Konrad Adenauer, Tysklands kansler (1949–1963)
- Karl Carstens, Tysklands president (1979–1984)
- Gustav Heinemann, Tysklands president (1969–1974)
- Roman Herzog, Tysklands president (1994–1999)
- Theodor Heuss, Tysklands president (1949–1959)
- Manfred Wörner, NATOs generalsekretær (1988–1994)
Referanser
- ^ «Zahlen und Fakten» (tysk). Besøkt 8. juni 2023.
- ^ «Zahlen und Fakten» (tysk). Besøkt 16. mai 2023.
- ^ www.dfn.de, besøkt 23. september 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ orcid.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hrk.de, besøkt 10. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.adh.de, besøkt 17. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ idw-online.de, besøkt 23. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.dfh-ufa.org, besøkt 27. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nfdi.de[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Ludwig-Maximilians-Universität München – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- http://www.lmu.de/ – offisiell side
- https://web.archive.org/web/20041105010522/http://www.ansa.no/ansa_templates/Page.asp?id=4925 - informasjon om studier i München fra ANSA
