Marcus Claudius Tacitus
Interamna, Italia
Antoniana Colonia Tyana, Kappadokia
Naturlige årsaker (muligens myrdet)
- Romersk keiser (275–276)
- romersk senator
Marcus Claudius Tacitus på Commons
Se også liste over romerske keisere
Tacitus (latin: Marcus Claudius Tacitus Augustus;[1][2] født ca. 200, død juni 276) var romersk keiser fra 275 til 276. I løpet av hans korte regjeringstid drev han krig mot barbariske stammer som goterne og herulerne. For disse seirene mottok han ærestitlene Gothicus Maximus.
Liv og virke
Tidlige liv
Tacitus ble født Interamna (dagens Terni) i Italia.[3] Han sirkulerte kopier av historikeren Gaius Cornelius Tacitus' verker, som var knapt var lesbare på denne tiden, og det er mulig at ettertiden har Marcus Claudius Tacitus å takke for de delvis bevarte tekstene av historikerens verker. Moderne historiografi avviser imidlertid hans egen påstand om at han nedstammet fra historikeren som forfalskning.[4] I løpet av hans relative lange liv hadde han en rekke posisjoner i ulike sivile stillinger, inkludert som konsul i 273 og etter sigende fungerte med gjennomgående respekt.[5]
Keiser
Etter at Aurelianus var blitt myrdet var det Tacitus som ble valgt av senatet til å etterfølge ham, og dette valget ble godt mottatt av hæren.[2] Dette var siste gangen at senatet valgte en romersk keiser. Det var et interregnum, avbrudd, mellom Aurelianus og Tacitus, og det er betydelig holdepunkter for at Aurelianus' hustru, Ulpia Severina, styrte i egen rett før Tacitus ble valgt.[6][7] I uansett tilfelle var Tacitus lokalisert i Campania da han fikk høre nyheten om at han var blitt valgt til keiser. Så raskt som han kunne reiste han til Roma.[8] Han besluttet å involvere senatet på nytt i rådgivning av en del emner innenfor regjeringens mekanismer.[9] Han ba senatet om guddommeliggjøre Aurelianus før han selv satte i gang prosessen med å arrestere og henrette den tidligere keiserens mordere.[8]
Krig mot barbarene
Deretter gikk han i mot de barbariske leiesoldatene som hadde blitt ansatt av Aurelianus for å styrke den romerske hæren for hans krigføring i Østen.[10] Disse leiesoldatene hadde plyndret flere byer i de romerske provinsene i Øst etter at Aurelianus var blitt myrdet og krigføringen avblåst.[9] Hans halvbror Florianus, prefekt for pretorianergarden, og Tacitus selv, angrep de germanske stammene, blant dem vant en seier mot disse stammene, blant dem herulerne, og det skaffet ham ærestittelen Gothicus Maximus.[8]
Død
På reisen tilbake til vesten for å gjøre opp med en invasjon av Gallia fra frankiske og alamanniske stammer, i henhold til Aurelius Victor, Eutropius og selv det mer tvilsomme historieverket Historia Augusta, døde Tacitus i juni 276 av feber ved Antoniana Colonia Tyana i Kappadokia.[11][12] Det ble rapportert at han begynte å oppføre seg merkelig, blant annet at han ville endre navnene på månedene for å ære seg selv, før han ramlet overende i feber.[10] I en motstridende redegjørelse hevdet Zosimus at han ble myrdet etter å ha utnevnt en av sine slektninger til en høytstående kommando i Syria.[13]
Referanser
- ^ I klassisk latin ville Tacitus' navn bli skrevet som MARCVS CLAVDIVS TACITVS AVGVSTVS.
- ^ a b Jones (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, s. 873
- ^ Historia Augusta, Vita Taciti, 15:1
- ^ Mc Mahon, Robin (2000): «Tacitus (275-276 A.D.)» Arkivert 19. september 2018 hos Wayback Machine. i: De Imperatoribus Romanis.
- ^ Canduci (2010): Triumph & Tragedy, s. 100
- ^ Watson, Alaric (1999): Aurelian and the Third Century. London: Routledge. ISBN 0-415-07248-4.
- ^ Körner, Christian (23. desember 2008): «Aurelian (A.D. 270–275)» Arkivert 7. mai 2021 hos Wayback Machine. i: De Imperatoribus Romanis
- ^ a b c Southern (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, s. 127
- ^ a b Gibbon (1776–1789): The History of the Decline and Fall of the Roman Empire, kapittel 12
- ^ a b Canduci (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, s. 101
- ^ Aurelius Victor, 36:1
- ^ Historia Augusta, Vita Taciti, 13:5
- ^ Zosimus, I:63:2
Litteratur
- Primære kilder
- Aurelius Victor: Epitome de Caesaribus Arkivert 8. november 2020 hos Wayback Machine.
- Historia Augusta, Vita Taciti
- Eutropius: Breviarium ab urbe condita, ix. 16
- Johannes Zonaras: Compendium of History
- Zosimus: Historia Nova
- Sekundære kilder
- Mc Mahon, Robin (2000): "Tacitus (275–276 A.D)" Arkivert 19. september 2018 hos Wayback Machine. i: De Imperatoribus Romanis.
- Jones, A.H.M., Martindale, J.R. (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, Vol. I: AD 260-395, Cambridge University Press
- Southern, Patricia (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, Routledge
- Canduci, Alexander (2010): Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors, Pier 9, ISBN 978-1-74196-598-8
- Gibbon, Edward (1776–1789): The History of the Decline and Fall of the Roman Empire
Eksterne lenker
- (en) Marcus Claudius Tacitus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Marcus Claudius Tacitus (AD ca. 200 - AD 276)», Roman-empire.net
 Romersk keiser | ||
| Illyriske keisere | ||
| Forgjenger: Aurelianus | 275–276 | Etterfølger: Florianus |
| Romerriket | ||
