Medisinsk etikk

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Medisinsk etikk er en del av den medisinske filosofi og består av etikk som gjelder for medisinsk virksomhet. Medisinsk etikk, har sub-kategorier for medisinske spesialiteter, som for eksempel, sykepleieetikk.

Historie

Medisinsk etikk har sitt fundament i den hippokratiske ed, sammen med jødedommen og kristendommen. På 17 - og 1800-tallet, utviklet medisinsk etikk seg til et eget område med forfattere som Thomas Percival.

I løpet av 1900-tallet var et brudd på medisinsk etikk, for eksempel eksperimenter på mennesker i Nazi-Tyskland, tvungen sterilisering og Vipeholmsexperimenten.

Ved slutten av 1900-tallet var utviklingen av bioteknologi et nærliggende området, og bioetikk dukket opp rundt problemer om bruk av humane celler i dyr.

Vurderinger

  • Bioethics
  • Deontologi
  • Veldedige - helsepersonell bør ivareta pasientens beste. (Salus aegroti suprema lex.)
  • Primum non nocere - helsepersonell bør ikke skade pasienten (primum non-profit).
  • Respekt for autonomi - helsepersonell bør verne om og ta hensyn til pasientens autonomi (Voluntas aegroti suprema lex.)
  • Rettferdighet - ressurser skal fordeles rettferdig.
  • Verdighet
  • Livskvalitet
  • Sannhet og ærlighet - pasienten skal ha gitt informert samtykke til behandling.

Organer for medisinsk etikk

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store medisinske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Canadian Encyclopedia · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NKC · BBC Things