Nenetsk
| Nenetsk | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nenetskij avtonomnyj okrug / Ненецкий автономный округ (ru) | |||||||
 | |||||||
| |||||||
| Land |  Russland | ||||||
| Føderal krets | Den nordvestlige FK | ||||||
| Økonomisk region | Nord | ||||||
| Status | Autonom okrug | ||||||
| Grunnlagt | 1929 | ||||||
| Adm. senter | Narjan-Mar | ||||||
| Tidssone | UTC+03.00 | ||||||
| Areal – Totalt | rangert som nr. 20 176 700 km² | ||||||
| Befolkning – Totalt | rangert som nr. 83 42 090 (2010[1]) | ||||||
| Bef.tetthet | 0,25 innb./km² | ||||||
| Grunnlagt | 15. juli 1929 | ||||||
| Nettside | Nettside | ||||||
| Politikk | |||||||
| Guvernør | Alexander Tsybulsky | ||||||
| Beliggenhet | |||||||
 Nenetsk i Russland | |||||||
 Nenetsk 68°50′00″N 54°50′00″Ø | |||||||
Nenetsk på Commons | |||||||
Nenetsk (russisk Ненецкий автономный округ) er et autonomt distrikt (okrug) som ligger som en stripe langs kysten av ishavet i Nordøst-Europa i Russland. Administrativt ligger distriktet under Arkhangelsk oblast, men er samtidig et eget føderasjonssubjekt i Den russiske føderasjon.
Geografi
Nenetsk blir avgrenset i vest av Kvitsjøen, i nord av Barentshavet, i nordøst av Karahavet, i øst av Jamalo-Nenetsk, i sør av republikken Komi, og i vest av Arkhangelsk oblast. I tillegg til fastlandsområdet hører øyene Kolgujev og Vajgatsj til Nenetsia. Karastredet skiller Vajgatsj fra Novaja Semlja, som hører til Arkhangelsk oblast.
Landskapet er stort sett flatt. De største høydedragene er Uralfjellene i øst og den 300-400 meter høye Timan-ryggen i vest. Over 75 % av Nenetsia er tundra, bare helt i sør er det skog. Viktige dyr er rein, fjellrev, rødrev, isbjørn, sel og hvalross. Den største elva er Petsjora som har et løp på 220 km innenfor Nenetsia. I tillegg er det mange mindre sjøer og elver. Klimaet er arktisk. Årsnedbøren varierer mellom 280 og 420 mm.
Historie
Nenetsk ble en del av Russland på slutten av 1400-tallet. Ved munningen av Petsjora og bredden av Pustosjøen ble byen Pustozersk, på komi Sar-dor grunnlagt i 1499, denne byen mistet den militære og kommersielle rollen sin på slutten av 1700-tallet. Til byen flytta det i løpet av hundreårene både russere og komiere.
Den samojediske nasjonale kretsen (край) ble grunnlagt i 1929, som et resultat av Stalin sin nasjonalitetspolitikk. Narjan-Mar ble administrativt senter i 1932. Statusen ble endret til «område» (округ) i 1977.
Nenetsene var nomader som levde på reindrift, jakt og fiske. På 1930-tallet ble de kollektivisert inn i reindrifts- og fiske-kolkhoser, og russerne og komiene ble kollektivisert til fiske- og landbrukskolkhoser. Noen av nenetsene bosatte seg på 1930-50-tallet i landsbyer rundt de nyoppstartede kolkhosene, og levde som fiskere og jegere for kolkhosene. På 1960-tallet ble det startet en aktiv politikk for å gjøre reindriftsnomadene bofaste, familiene skulle bo i landsbyer, mens mennene var på tundraen og drev med rein. Denne politikken var bare delvis vellykket, for også i dag er det mange nenetsiske samfunn som lever på tundraen som nomader.
Fra og med 1920-tallet ble det opprettet egne skoleinternat for nomadebarna. Undervisningen har vært på russisk, med et par timer i uka på nenetsisk.
Referanser
- ^ Neneckij Avtonomnyj Okrug Citypopulation.de
