Peder Bjerve
| Peder Bjerve | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. mai 1896 Stjørdal | ||
| Død | 30. aug. 1988 (92 år) Stjørdal | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde, forretningsdrivende | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Petter Jakob Bjerve | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Det frivillige Skyttervesens fortjenstmedalje (1962) | ||
Peder Bjerve på Commons | |||
Peder Bjerve (født 23. mai 1896 i Stjørdal, død 30. august 1988 samme sted) var en norsk mølleeier, gårdbruker og politiker (V).
Han var sønn av Petter Jakob Bjerve og Kristine Arnstad. Familien drev gårdsbruk og møllebruk for korn, bein- og fiskemel på Gråbrek i Stjørdal, hvor farfaren hadde slått seg opp i 1860. Etter middelskolen gikk han teknisk fagskole i Porsgrunn, og i 1933 overtok han gården og møllene på Gråbrek. I noen år var han også formann i Trøndelag mølleeierforening. Han giftet seg med Karen Husby, og de fikk fire barn. I 1973 overlot de familievirksomheten til sin sønn Petter Jakob.[1][2][3][4][5]
Han var medlem av Stjørdal kommunestyre for Venstre 1935–1941, 1945–1951 og 1956–1959.[6] Han var Stjørdals ordfører fra 1938 til han i september 1941 ble avsatt av okkupasjonsmyndighetene.[7] Ved frigjøringen i mai 1945 ble Bjerve konstituert som ordfører av fylkesmannen i Nord-Trøndelag, og satt ut året.[1] Fra 1946 var Bjerve varaordfører.[8] Peder Bjerve var formann i både Stjørdal venstrelag og Nord-Trøndelag venstrelag etter krigen.[9][10]
Han viste stor interesse for skyttervesenet som konkurranseskytter og organisator. Han satt som formann i Stjørdal skytterlag i sammenhengende 30 år, og som formann i Uttrøndelag skyttersamlag i 15 år.[1][11] I 1962 ble han tildelt Det frivillige Skyttervesens fortjenstmedalje.[12]
Han var bror av Petter Jakob Bjerve, direktør i SSB og finansminister under Einar Gerhardsen. Deres mor var niese av Nedre Stjørdal og Skatvals ordfører John O. Arnstad og kusine av Skatvals ordfører John Arnstad.[2]
Referanser
- ^ a b c «Dødsfall». Adresseavisen: 36. 7. september 1988.
- ^ a b Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 1: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 160–161.
- ^ Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck (red.) (1956). Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Søndre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 879. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- ^ Skansen, Johannes P. (1958). Bygdemøllene i Norge. Oslo. s. 371–372.
- ^ «Historien om Gråbrek». Gråbrek Eiendom. Besøkt 30. juli 2018.
- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal. s. 336–340.
- ^ Christophersen, Egil (1995). Stjørdalsboka. Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Bind 2. Stjørdal. s. 47–58.
- ^ Stjørdalingen: 2. 29. desember 1945. Manglende eller tom
|tittel=(hjelp) - ^ Stjørdalens Blad: 1. 10. september 1947. Manglende eller tom
|tittel=(hjelp) - ^ Stjørdalens Blad: 2. 13. september 1947. Manglende eller tom
|tittel=(hjelp) - ^ Jorsett, Per og Ringdal, Svein (1993). Skyttersaken i Norge gjennom 100 år. Oslo: Det frivillige Skyttervesen. s. 224. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- ^ Jorsett, Per og Ringdal, Svein (1993). Skyttersaken i Norge gjennom 100 år. Oslo: Det frivillige Skyttervesen. s. 82. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
