Politikkåret 1914

Politikkåret 1914 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1914.

Hendelser

• 1. januar - Kolonien og protektoratet Nigeria grunnlegges.^[1]
• 6. februar – 30 000 menn fra hele Sverige deltar i Bondetåget. Kong Gustaf V, holder en tale til Bondetåget, skrevet av Sven Hedin, på borggården på Stockholms slott om forsvarsspørsmålet. Kongen uttaler seg for et sterkt forsvar, helt i strid med regjeringens politikk, noe som fører til at regjeringen går av.
• 8. februar – Et sosialdemokratisk demonstrasjonstog samler 50 000 arbeidere i protest mot Bondetåget i Sverige.
• 10. februar – Sveriges regjering med statsminister Karl Staaff går av i protest mot kongens tale og erstattes av en upolitisk ministerium med Hjalmar Hammarskjöld som statsminister.
• 17. februar – Hjalmar Hammarskjöld etterfølger Karl Staaff som Sveriges statsminister.^[2]
• Før 26. februar – Den svenske avholdskomiteen under ledelse av Ivan Bratt presenterer en rapport. I stedet for totalforbud mot alkohol inneholder den tre punkter. Det skal ikke finnes noen private fortjenesteintresser i alkoholomsetningen, det skal finnes en åpen behandling av alkoholvirkninger og individuell salgskontroll. Produksjon og salg skal skje innenfor rammen av et statsmonopol, mens salgskontrollen gjennomføres med innføringen av motboken.
• 21. mars - Antonio Salandra etterfølger Giovanni Giolitti som italiensk statsminister.^[3]
• 21. april – USA griper inn militært i den meksikanske revolusjon på general Obregons side. Det fører til at den midlertidige presidenten Victoriano Heureto blir tvunget til å gå av
• 28. juni – Ved skuddene i Sarajevo blir erkehertug og kronprins Franz Ferdinand av Østerrike og hans hustru myrdet av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip noe som blir den utløsende faktoren til den første verdenskrig.
• 6. juli – Tyskland gir Østerrike-Ungarn bindende løfter om støtte i tilfelle av krig med Russland.
• 25. juli – Den franske presidenten Poincaré besøker Stockholm, noen få dager før utbruddet av første verdenskrigen.
• 28. juli – Østerrike erklærer Serbia krig.
• 30. juli – Russland påbegynner allmenn mobilisering. Tyskland krever i et ultimatum at ordren skal tilbakekalles.
• 1. august
  • Allmenn mobilisering i Tyskland og Frankrike. Tyskland erklære Russland krig.
  • Sosialdemokratene i Sverige slutter borgfred med regjeringen Hammarskjöld i forsvarsspørsmålet. Når nå stormaktskrigen har brutt ut begynner man ruste opp det svenske forsvaret.
• 2. august – Tyskland besetter Luxembourg og ber om fritt leide gjennom Belgia.
• 3. august
  • Sverige og Norge erklærer seg nøytrale i stormaktskrigen. Russlands østersjømarine avbryter da oppdraget å stenge inne den svenske marinen i Karlskrona.
  • Det nøytrale Belgia avviser Tysklands anmodning, noe som fører til at Tyskland marsjerer inn i Belgia. Samme dag erklærer Tyskland Frankrike krig.
• 4. august – Storbritannia, som har garantert Belgias nøytralitet, erklærer Tyskland krig.
• 5. august – Natten til den femte august går Storbritannia inn i krigen på de alliertes side.
• 15. august – Japan stiller et ultimatum at den tyske marinen i Det fjerne østen dras tilbake og at Kiaochow rømmes innen en uke. Samme dag stopper serbiske tropper det østerrikske felttoget ved Drina.
• August – Den svenske riksdagen vedtar en utlendingslov, som muliggjør større kontroll av utenlandske statsborgere, som er i Sverige.
• 12. september – Sveriges riksdag vedtar den svenske regjeringens forslag til forsvarsreform, som innebærer en kraftig opprustning av forsvaret.
• 15. oktober – Antitrustlovene (blir innført i USA 1890) fornyes og skjerpes i USA.
• 5. november – Storbritannia annekterer Kypros.
• November – De svenske sosialdemokratenes kongress tar beslutning om en mulig deltagelse i en koalisjonsregjering.
• 18.-19. desember – Trekongemøtet i Malmö i Sverige finner sted. Etter initiativ av Sveriges kong Gustaf V møtes Sveriges, Norges og Danmarks konger. Dette møtet blir av stor betydning for beskyttelsen av de tre landenes nøytralitet og styrking av deres felles interesser under den første verdenskrig.

Valg

• 27. mars – Ekstravalgene til Andra kammaren i Sverige medfører en sterk framgang for høyre og de frisinnede forsvarsvennene.
• 25. september – Valget til Andra kammaren i Sverige medfører at de liberale går tilbake, høyre og sosialdemokratene går framover. De liberale og sosialdemokratene meddeler at de støtter nøytralitetspolitikken.

Organisasjonshendelser

• 2. juli – Nasjonalistpartiet dannes i Sør-Afrika.

Fødsler

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Januar	31.	Johannes Virolainen	finsk	politiker for Centerpartiet; Finlands statsminister 1964–1966	86	2000	[4]
Mars	28.	Edmund S. Muskie	USA-amerikansk	politiker; USAs utenriksminister fra 1980 til 1981	81	1996	[5]
September	15.	Jens Otto Krag	dansk	Danmarks statsminister 1962–1968 og 1971–1972	63	1978	[6]

• 5. januar – Brunó Straub, Ungarns president 1988–1989 (død 1996)
• 21. mars – Hernán Siles Zuazo, Bolivias president 1956–1960 og 1982–1985 (død 1996)
• 25. april – Marcos Pérez Jiménez, Venezuelas president 1952–1958 (død 2001)
• 1. juli – Ahmad Hasan al-Bakr, Iraks president 1968–1979 (død 1982)
• 14. august – Poul Hartling, Danmarks statsminister 1973–1975 (død 2000)
• 4. november – Carlos Castillo Armas, Guatemalas president 1954–1957 (død 1957)
• Tito Okello, Ugandas president 1985–1986 (død 1996)

Dødsfall

• 9. august – Roque Sáenz Peña, Argentinas president 1910–1914 (født 1851)

Bildeglleri

• 
  Jens Otto Krag
  (1914–1978)
• 
  Edmund S. Muskie
  (1914–1996)
• 
  Johannes Virolainen
  (1914–2000)

Referanser