Rørosbanen
| Rørosbanen | |||
|---|---|---|---|
 Forbi Håmålvoll i Os | |||
| Info | |||
| Type | Stamlinje | ||
| System | Enkeltsporet uelektrifisert bane | ||
| Utgangsstasjon | Hamar stasjon | ||
| Endestasjon | Støren stasjon | ||
| Antall stasjoner | 28 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 13. oktober 1877 | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | SJ Norge | ||
| Type trafikk | Passasjerer og gods | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 348 km | ||
| Største stigning | ø 15 ‰ (Løten-Elverum) max. 16? ‰ (km 386,296 ved Os) | ||
| Broer | 223 | ||
| Tunneler | 6 | ||
| Planoverganger | 476 | ||
Rørosbanen på Commons | |||
Rørosbanen er den 384 km lange jernbanen mellom Hamar og Støren via Røros. Banen er ikke elektrifisert. Rørosbanen ble bygd etappevis i perioden 1862–77 og offisielt åpnet 13. oktober 1877. Den er Norges første stambane, det vil si en bane som forbinder to landsdeler. Da banen ble åpnet brukte man navnet «Rørosbanen» for hele banestrekningen mellom Hamar og Trondheim. Banen ble derfor uoffisielt også kalt «Trondhjemsbanen».
Rørosbanen er tilknyttet Dovrebanen både ved Hamar og ved Støren og Solørbanen ved Elverum. Høyeste punkt er 670 moh. (62°42′15″N 11°22′15″Ø), ved Harborg (mellom Glåmos og Rugldalen).
Historikk
Den opprinnelige Rørosbanen besto av flere banestrekninger[1], vedtatt som selvstendige økonomiske enheter:
- Hamar-Grundsetbanen, åpnet som den første statsbanen i 1862.
- Grundset-Aamotbanen, åpnet i 1871. Aamot var datidens navn på Rena.
- Støren-Aamotbanen, åpnet etappevis mellom 1875 og 1877, med høytidelig åpning 13. oktober 1877 av kong Oscar II[2]. Administrativt ble denne lengste delstrekningen av Rørosbanen delt i to umiddelbart nord for Tynset stasjon, slik at den nordlige delen ble administrert fra Trondhjem og den søndre delen fra Hamar.
- Trondhjem-Størenbanen, åpnet i 1864.
Rørosbanen ble bygget som smalsporet (1067 mm) bane, som var det vanlige i Norge på denne tiden. Den ble ombygget til normalspor (1435 mm) etappevis mellom 1917 og 1941.
Dovrebanen ble åpnet i 1921, og etablerte dermed en ny stambane mellom Trøndelag og Østlandet. Siden denne var normalsporet, i motsetning til Rørosbanens smalspor, ble stambanen over Dovre straks den viktigste av disse to stambanene. Rørosbanen kom dermed litt i bakevjen,[trenger referanse] og har i alle år etter 1921 ligget etter Dovrebanen i både infrastruktur og trafikk. Rørosbanen var også i en periode nedleggingstruet, men i senere[når?] år har man innsett den store nytten ved å ha alternative jernbanestrekninger mellom landsdelene.
På 1950-tallet var det på tale å etablere en mellomriksbane mellom Røros og Hede i Härjedalen, men disse planene ble oppgitt i 1953 da svenskene ikke ville forlenge Hedebanan til Funäsdalen (stasjonen stod ferdig). I 1966 ble persontrafikken på Hedebanan lagt ned. I 2013 kom igjen ideen om en jernbane mellom Røros og Sveg opp, hovedsakelig for å betjene turisttrafikken.
Den 4. januar 2000 kolliderte to tog ved Åsta sør for Rena, og 19 menneskeliv gikk tapt. Se Åsta-ulykken.
Fremtidsplaner
Regjeringen og Jernbaneverket har hatt planer om fremtidige høyhastighetsbaner i Norge. Et tysk forskningsinstitutt har utført en utredning av mulige alternativ. De foreslår at den fremtidige høyhastighetlinjen Oslo-Trondheim bør gå langs Rørosbanen gjennom Østerdalen. Det er lettere å bygge her, det er mer plass i Østerdalen enn i Gudbrandsdalen. Strekningen Elverum-Tynset-Berkåk er den korteste mellom Oslo-Trondheim. Se Høyhastighetsbane i Norge samt Bane NORs utredninger[3]. Det er per 2020 ikke besluttet var den skal gå men det er besluttet om høyhastighetsbane for 250 km/t Hamar-Lillehammer (55 km).[4][5][6]
Linjekart
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
-
Trondheim S -
Støren stasjon -
Glåmos stasjon -
Røros stasjon -
Os stasjon -
Tolga stasjon -
Tynset stasjon -
Alvdal stasjon -
Atna stasjon -
Koppang stasjon -
Stai stasjon -
Rena stasjon -
Elverum stasjon -
Løten stasjon -
Ådalsbruk stasjon -
Ilseng stasjon -
Hjellum stasjon -
Hamar stasjon -
Tog på Elverum stasjon, Rørosbanen. Type 93.
Referanser
Litteratur
- Bjerke, Thor & Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 98–109. ISBN 82-90286-28-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- Bjerke, Thor; Stenersen, Roar (2002). Rørosbaneboka. ISBN 82-90286-24-4. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- Dahl, Aasmund, red. (1988). Bygningsregistrering: Rørosbanen, Hamar distrikt. NSB Arkitektkontoret.
- Dahl, Aasmund, red. (1988). Bygningsregistrering: Rørosbanen, Trondheim distrikt. NSB Arkitektkontoret.
- Dahl, Aasmund, red. (1988). Bygningsregistrering: Trondheim-Størenbanen. NSB Arkitektkontoret.
- Gillebo, Rolf (2002). Utvikling av Rørosbanen – rammebetingelser og betydning. Østlandsforskning. ISBN 8273565165.
- Rørosbanen i landets tjeneste. 1956.
- Sveia, Hans-Ole (1984). Trondhjem-Støren-Jernbane 1864–1964. ISBN 8290536062.
Eksterne lenker
- (en) Rørosbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Jernbanebiblioteket - Network Statement
