Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold

Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold, Bund deutscher Kriegsteilnehmer und Republikaner («riksbanner sort-rød-gull, forbundet av tyske krigsdeltagere og republikanere», kort: Reichsbanner) var en sammenslutning av krefter fra flere sentrumsnære politiske partier i Weimarrepublikkens tid. Formålet var å beskytte den liberale republikken mot dens fiender på høyre- og venstresiden.

Reichsbanner ble etablert på nytt i 1953 som en forening for politisk skolering.

Grunnleggelse og mål

Nasjonale kampgrupper som blant annet Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten, det nasjonalsosialistiske SA og det kommunistiske Roter Frontkämpferbund, hadde radikalisert den politiske kamp i økende grad.^[1] Medlemmer av SPD grunnla først en rekke lokale beskyttelsesorganisasjoner. Som reaksjon på ølkjellerkuppet og på det venstreekstreme kuppforsøket i Hamburg i 1923 grunnla medlemmer av SPD, Det katolske sentrumspartiet og det liberale Deutsche Demokratische Partei samt fagforeningsfolk organisasjonen Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold i Magdeburg den 22. februar 1924. Navnet henspiller på de forfatningsmessige riksfarvene fra flagget som ble innført i 1919. I den tyske flaggstriden, som pågikk under hele Weimarrepublikken, var dette et klart republikansk symbol forbundet med republikkens liberale demokrati.

Organisasjonen var en veteranforening, hvor krigsveteraner fra første verdenskrig brukte sin krigserfaring til å beskytte republikken. Ifølge organisasjonen hadde den i 1932 tre millioner medlemmer. Av medlemmene var den overveiende andel sosialdemokrater.

Otto Hörsing betegnet Reichsbanner i 1931 som überparteiliche Schutzorganisation der Republik und der Demokratie im Kampf gegen Hakenkreuz und Sowjetstern («tverrpolitisk organisasjon for beskyttelse av republikken og demokratiet i kampen mot hakekorset og sovjetstjernen»).

Prominente Reichsbanner-medlemmer

Sosialdemokrater

• Gustav Bauer, tysk kansler
• Eduard Bernstein, sosialdemokratisk teoretiker
• Otto Braun, prøyssisk statsminister
• Carlo Mierendorff
• Theodor Haubach
• Konrad Haenisch, prøyssisk kulturminister
• Julius Leber
• Paul Löbe
• Hermann Müller, tysk kansler
• Philipp Scheidemann, tysk kansler
• Kurt Schumacher, senere SPD-formann og opposisjonsleder
• Johannes Stelling
• Otto Wels, SPD-formann
• Georg August Zinn, senere hessisk statsminister

Det katolske sentrumspartiet

• Konstantin Fehrenbach, tysk kansler
• Heinrich Hirtsiefer, prøyssisk visestatsminister
• Joseph Wirth, tysk kansler

Liberale politikere

• Thomas Dehler, senere tysk justisminister og FDP-formann
• Theodor Heuss, senere tysk president
• Erich Koch-Weser, tysk visekansler
• Ernst Lemmer, senere CDU-politiker og medlem av det føderale kabinettet
• Hugo Preuss, tysk innenriksminister, jusprofessor og Weimarforfatningens far

Referanser

Litteratur

• David Magnus Mintert: "Sturmtrupp der Deutschen Republik". Das Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold im Wuppertal, Grafenau 2002, ISBN 3-9808498-2-1
• Karl Rohe: Das Reichsbanner Schwarz Rot Gold. Ein Beitrag zur Geschichte und Struktur der politischen Kampfverbände zur Zeit der Weimarer Republik, Düsseldorf 1966 (keine ISBN)
• Helga Gotschlich: Zwischen Kampf und Kapitulation. Zur Geschichte des Reichsbanners Schwarz-Rot-Gold, Berlin 1987, ISBN 3-320-00785-8

Eksterne lenker

• reichsbanner.de
• bundestag.de
• Deutsches Historisches Museum
• Die Falken (Bad Doberan)
• Lexikon politisch Verfolgte