Signy Arctander

Signy Arctander
Født		26. okt. 1895[1] Bergen
Død		23. sep. 1971[2][1] (75 år) Oslo
Beskjeftigelse		Samfunnsøkonom, statistiker, matematiker
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Far		Sofus Arctander
Søsken		Ivar Arctander
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Vår Frelsers gravlund[3]
Utmerkelser		St. Olavs Orden

Signy Anette Arctander (født 26. oktober 1895, død 23. september 1971) var en norsk statistiker og sjef for Statistisk Sentralbyrå 1960–1963.^[4]

Familie og oppvekst

Hun var datter av juristen Sofus Arctander (1845–1924) som var statsråd og fungerende statsminister. Han var av den slekten Arctander som kom fra Lødingen i nord.^[5] Moren het Maren Sofie Aars (1849–1940) og var sønnedatter av prest og hoffpredikant Jens Aars (1779–1834) som også satt på Stortinget.

Signy ble født i Bergen, der faren siden 1890 hadde vært borgermester og stortingsrepresentant. I 1901 flyttet hun med familien til Kristiania, der faren hadde blitt tollskriver.^[6]

Utdanning og studietid

Hun tok examen artium 1915 og ble cand.oecon. i 1919 ved Universitetet i Oslo. Signys bror Ivar Arctander (1885–1953) hadde ti år tidligere tatt den samme utdanningen.^[7] I 1922 studerte hun statistikk i München og København med offentlig stipend.

I studietiden engasjerte Arctander seg i Kameratklubben, en idealistisk forening som arbeidet for forståelse mellom kvinnelige studenter og arbeiderkvinner, og hun var i en årrekke klubbens leder. Arctander ble tidlig med i Norsk forening for sosialt arbeid, og var blant annet med på å utarbeide Sosial håndbok for Norge i 1937.

Jobb og motstandskamp

Fra 1920 og utover jobbet hun for Statistisk sentralbyrå, først som sekretær. I 1937 startet hun oppdraget med å kartlegge hushjelpenes arbeidsvilkår.^[8]

Under andre verdenskrig ble hun vervet til illegalt motstandsarbeid av SSBs direktør Gunnar Jahn, hvilket førte til at hun i 1944 ble arrestert og plassert på Grini der Jahn også satt. Der satt hun fram til frigjøringen.

I 1946 ble hun forfremmet til byråsjef og fikk medlemskap i Statens lønnskomité og Likelønnskomitéen av 1949.^[9] I 1955 ble hun underdirektør, noe hun var fram til hun gikk av med pensjon i 1965. Mens direktør Petter Jakob Bjerve (1913–2004) satt på Stortinget, var hun konstituert direktør fra 1960 til 1963.^[10] Hun var da den høyeste plasserte norske kvinnelige tjenestemann.^[6]

Hun skrev flere avhandlinger som sosiale emner og var norsk representant i Nordisk ekspertkommisjon for samordning av lønnstatistikken, samt styremedlem i Norsk forening for sosialt arbeid og Norsk statistisk forening. I en årrekke satt hun i det rådgivende utvalg for Sentralpasskontoret.^[11]

Den 9. januar i 1966 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for «fortjenstfullt arbeid på sosialstatistikkens område».^[12]

Ettermæle

I en redaksjonell omtale i Aftenposten 24. oktober 1970 i forbindelse med hennes 75-årsdag, ble Signy Arctander omtalt slik (utdrag):

Signy Arctanders interesser er mangfoldige, og hennes arbeidskraft har vært noe helt enestående. Ved siden av sitt krevende virke i byrået har hun publisert en lang rekke skrifter, først og fremst om sosiale emner. (...) Signy Arctander kan Norge. I tall og i virkeligheten bak tallene. Hun har fulgt det statistisk, fra det tunge, gråtriste Fattig-Norge til dagens Industri-Norge, preget av vekst og fremgang. (...) Signy Arander har et lyrik sinn og et glimt i øyet som forteller at humor er en del av hennes utrustning.

Signy Arctander er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo, sammen med sine foreldre.

Arbeider

• Arctander, Signy (1928). Miljøforholdene i Oslo: en socialstatistisk studie. Oslo: I kommisjon hos Bjørnstad. 
• Arctander, Signy og Dahlstrøm, Sigurd (1932). Hvordan går det våre vergerådsbarn?: en statistisk studie bygget på erfaringer fra Oslo vergeråd 1900-1928. Oslo: Norli. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• De sosiale forholds betydning for individets utvikling, i Sosialt arbeid 1932
• Kvinnelige akademikere i sosial forskning, i Kvinnelige studenter 1882–1932, 1932
• Arctander, Signy (1936). Vergerådsopdragelsen og dens resultater: sammenheng mellem anlegg, kår og utvikling. Oslo: Aschehoug. 
• Arbeidsvilkår for hushjelp, 1937
• Kamerat-klubben 1912-1937. <Oslo>. 1937. 
• Den sosiale forskning og kampen mot samfunnssykdommene, i R. Vogt (red.): Frihet – sannhet. Festskrift til Johan Scharffenberg, 1939
• Signy Arctander, Kvinnen i ervervslivet, i Statistiske meldinger nr. 12, desember 1952
• Sosialstatistikkens historie i Norge gjennom 100 år (1850-1950) =: The history of Social Statistics in Norway during 100 years (1850-1950). Oslo: Aschehoug. 1952. 
• Foreløpige oppgaver over norges innførsel 1959 =: Imports to Norway 1959 : preliminary figures. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 1960. 
• Den offisielle statistikks historie 1–4, 1970–72

Referanser