Stanley B. Prusiner

Født28. mai 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Des Moines, Iowa, USABeskjeftigelseLege, virolog, biokjemiker, universitetslærer, nevrolog Rediger på WikidataAkademisk gradProfessorUtdannet vedPerelman School of Medicine at the University of Pennsylvania (akademisk grad: dr.med.)
University of California, San Francisco
Walnut Hills High SchoolNasjonalitetUSAMedlem avRoyal Society (1997–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
National Academy of Sciences (1992–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)
Serbias vitenskaps- og kunstakademi
American Academy of Arts and Sciences
American Philosophical Society[5]UtmerkelserNobelprisen i fysiologi eller medisin (1997)
Potamkin Prize (1991)
Lasker Award (1994)Spesialitetnevrologi, smittsomme sykdommerArbeidsstedUniversity of California, San FranciscoFagfeltNevrologi,[6] biokjemiUtdannelseUniversity of Pennsylvania, University of Pennsylvania School of MedicineKjent forPrioner
Transmissible spongiform encephalopathy
Creutzfeldt-Jakobs sykdom
Stanley B. Prusiner på Commons
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1997

Stanley Ben Prusiner (født 28. mai 1942[7] i Des Moines, Iowa) er en amerikansk nevrolog og biokjemiker. Han er direktør for Institute for Neurodegenerative Diseases ved University of California, San Francisco (UCSF).[8] Prusiner oppdaget prioner, en klasse smittsom selv-reproduserende patogener helt eller hovedsakelig bestående av protein. For denne forskningen fikk han Albert Lasker Award for Basic Medical Research i 1994 og Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1997.

Liv og virke

Prusiner vokste opp i Des Moines og Cincinnati i Ohio. Han tok Bachelor of Science i kjemi ved University of Pennsylvania og deretter utdanna han seg til lege ved samme universitet.[7] Etter dette var han praktikant innen medisin ved University of California, San Francisco, før han flytta over til National Institutes of Health. Der studerte han glutaminaser i E. coli ved Earl Stadtmans laboratorium. Etter tre år ved NIH gikk han tilbake til UCSF for en praksisperiode i nevrologi. Da han i 1974 var ferdig med den ble han en del av staben til UCSF sin nevrologiavdeling. Etter dette har Prusiner hatt ulike jobber ved UCSF og UC Berkeley.

Nobelprisen og akademia

Prusiner fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1997 for arbeidet med å foreslå en forklaring for årsaken til kugalskap (bovin spongiform encephalopati) og den menneskelige formen av det, Creutzfeldt-Jakobs sykdom.[7] I denne sammenhengen innførte han ordet prion, som kommer fra de engelske orda proteinaceous og infectious. Ordet angir en tidligere ikke beskrevet type infeksjon som kommer av at proteiner brettes feil.[9]

Prusiner ble valgt inn i National Academy of Science i 1992 og til styret av det i 2007. Han er også valgt inn i the American Academy of Arts and Sciences (1993), Royal Society (1996), American Philosophical Society (1998), Serbias vitenskaps- og kunstakademi (2003), og Institute of Medicine.

Priser

  • Potamkin Prize for forskning på Alzheimers sykdom fra American Academy of Neurology (1991)
  • Richard Lounsberry Award for Extraordinary Scientific Research in Biology and Medicine fra National Academy of Sciences (1993)
  • Gairdner Foundation International Award (1993)
  • Laskerprisen (1994)
  • Paul Ehrlich Prize fra Tyskland (1995)
  • Wolf Prize in Medicine fra Wolf Foundation/Israel (1996)
  • Keio International Award for Medical Science (1996)
  • Louisa Gross Horwitz Prize fra Columbia University (1997)
  • Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1997)
  • Franklin medaljen (1998)

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Stanley-B-Prusiner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Stanley Prusiner, Munzinger IBA 00000022327, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Stanley B. Prusiner, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id prusiner-stanley-b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2013787423, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  7. ^ a b c «Stanley B. Prusiner - Autobiography». NobelPrize.org. Besøkt 2. januar 2007. 
  8. ^ Hilsen fra direktøren ved IND-UCSF Arkivert 16. august 2010 hos Wayback Machine.
  9. ^ «What really causes mad cow disease?». Wired. 31. januar 2007. Besøkt 2. januar 2007. 

Eksterne lenker

  • (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1997 hos Nobelprize.org
  • (en) Stanley B. Prusiner hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1997
  • Prusiner Laboratory ved UCSF
  • Institute for Neurodegenerative Diseases – ledet av Dr. Prusiner
  • v
  • d
  • r
  • Hele listen
  • 1901–1925
  • 1926–1950
  • 1951–1975
  • 1976–2000
  • 2001– i dag
  • v
  • d
  • r

1978: Snell / Dausset / van Rood | 1979: Sperry / Carlsson / Hornykiewicz | 1980: Milstein / Sachs / Gowans | 1981: McClintock / Cohen  • 1982: Changeux / Snyder / Black | 1984/5: Steiner | 1986: Hayaishi | 1987: Cuatrecasas / Wilchek | 1988: Hers / Neufeld | 1989: Gurdon / Lewis | 1990: McCarty | 1991: Benzer | 1992: Folkman | 1994/5: Berridge / Nishizuka | 1995/6: Prusiner | 1996/7: Lyon | 1998 Sela / Arnon | 1999 Kandel | 2001 Hershko / Varshavsky | 2002/3: Brinster / Capecchi / Smithies | 2004: Weinberg / Tsien | 2005: Levitzki / Hunter / Pawson | 2008: Cedar / Razin | 2010: Ullrich | 2011: Yamanaka / Jaenisch | 2012: Evans 2014: Sonenberg / Ruvkun / Ambros | 2015: Kappler / Marrack / Ravetch | 2016: Cantley / Kahn | 2017: Allison | 2019: Friedman | 2020: Charpentier / Doudna | 2021: Steitz / Maquat / Krainer

Agronomi  • Fysikk  • Kjemi  • Kunst  • Matematikk  • Medisin
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Prabook · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · ORCID · SUDOC · NKC · Munzinger (iba)