Stortingsvalget 1882
juli 1882 - 5. desember 1882 | |||
---|---|---|---|
114 mandater på valg, 58 trengs for flertall | |||
Valgdeltakelse | 72,49 % av 99 501 stemmeberettigede | ||
Forgrunnsfigur | Johan Sverdrup | Torkel Halvorsen Aschehoug | |
Parti | V | H | |
Mandater | 83 10 | 31 10 | |
‹ 1879 1885 › |
Stortingsvalget 1882 ble avholdt i Norge i 1882 som indirekte valg til det 32., 33. og 34. ordentlige storting. Stortinget ble konstituert 1. februar 1883[1]
Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.
Valgordning
I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[2] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 76 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 38 stortingsrepresentanter.
Menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse var kvalifisert for stemmerett. I tillegg kunne embedsmenn og rettighetsmenn i Finnmark stemme. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[3] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett. 145 700 menn var stemmerettskvalifisert, 99 501 hadde stemmerett. Av disse stemte 72 128.[4]
Valgtingene ble holdt i perioden juli 1882 til november 1882. 416 valgting i landdistriktene utpekte totalt 1 051 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 367 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 5. august 1882 til 5. desember 1882.[5] Det 32. ordentlige storting ble konstituert 1. februar 1883.
Politikk
Valget regnes som det første partivalg i Norge. Statsrådssaken hadde i 1880 tilspisset seg slik at det ikke var mulig for stortingsrepresentantene å stille seg nøytral. Saken var avgjørende for dannelsen av de to partiene: Det radikale Venstre som krevde statsrådenes møteplikt, og det konservative Høyre som ønsket å beholde tidligere praksis med et statsråd som var uavhengig av Stortinget.[6]
«Vor nasjonale skam» Kritikk av det konservative standpunkt, trykt i VG 1881 – originaltekst fra Wikikilden |
Resultater
Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[7]
Kjøpstedene
Valgmandsting | Høire | Venstre | Antall valgmenn | Valgmannsstemmer per representant | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Aalesund og Molde | 11 | 11 1 | 10 | ||||
Arendal og Grimstad | 12 | 12 1 | 6 | ||||
Bergen | 40 | 40 21 | 39 | 35 | 31 | 20 | |
Brevik | 4 | 4 | 3 | ||||
Kristiania, Hønefos og Kongsvinger | 78 | 78 20 | 76 | 75 | 74 | 71 | |
Kristiansand | 14 | 14 3 | 9 | 8 | |||
Kristiansund | 12 | 12 4 | 11 | ||||
Drammen | 14 | 14 3 | 13 | 11 | |||
Flekkefjord | 3 | 3 | 2 | ||||
Fredrikhald | 9 | 9 3 | 8 | ||||
Fredrikstad | 8 | 8 1 | 7 | ||||
Hamar, Lillehammer og Gjøvik | 8 | 3 | 11 3 | 8 | |||
Hammerfest, Vardø og Vadsø | 6 | 2 | 8 | 6 | |||
Holmestrand | 3 | 3 | 2 | ||||
Kongsberg | 6 | 6 2 | 5 | ||||
Kragerø | 10 | 10 2 | 9 | ||||
Larvik og Sandefjord | 15 | 15 3 | 14 | ||||
Moss og Drøbak | 8 | 8 1 | 7 | ||||
Porsgrund | 6 | 6 1 | 5 | ||||
Sarpsborg | 3 | 3 1 | 2 | ||||
Skien | 11 | 11 2 | 10 | ||||
Stavanger og Haugesund | 36 | 36 8 | 35 | 22 | |||
Tromsø og Bodø | 10 | 10 1 | 9 | ||||
Trondhjem og Levanger | 21 | 2 | 23 5 | 21 | 21 | 20 | 20 |
Tønsberg | 7 | 7 1 | 6 | ||||
Østerrisør | 5 | 5 | 4 | ||||
Sum byene | 226 | 143 | 369 89 | 38 | |||
Andel i byene | 61,3% | 23,8% | 100% |
██ gjenvalgt stortingsrepresentant
██ ny stortingsrepresentant
Amtene
Valgmandsting | Høire | Venstre | Ubestemt | Antall valgmenn | Valgmannsstemmer per representant | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Akershus amt | 24 | 38 | 62 16 | 38 | 38 | 38 | 37 | 37 | |
Nordre Bergenhus amt | 18 | 49 | 67 3 | 48 | 48 | 48 | 45 | 43 | |
Søndre Bergenhus amt | 15 | 68 | 83 7 | 66 | 66 | 66 | 66 | 62 | |
Bratsberg amt | 7 | 44 | 51 8 | 43 | 43 | 41 | 39 | ||
Buskeruds amt | 13 | 38 | 51 5 | 37 | 37 | 36 | 34 | ||
Kristians amt | 4 | 65 | 69 5 | 63 | 63 | 62 | 60 | 52 | |
Finmarkens amt | 19 | 5 | 1 | 25 | 19 | 18 | |||
Hedemarkens amt | 14 | 58 | 72 2 | 57 | 57 | 57 | 57 | 51 | |
Jarlsberg og Larviks amt | 35 | 27 | 62 10 | 35 | 34 | 34 | 34 | ||
Lister og Mandals amt | 12 | 42 | 54 5 | 42 | 41 | 40 | 40 | ||
Nedenes amt | 19 | 26 | 1 | 46 2 | 25 | 25 | 25 | 25 | |
Nordlands amt | 4 | 60 | 64 1 | 61 | 60 | 59 | 57 | 49 | |
Romsdals amt | 15 | 78 | 93 2 | 79 | 77 | 71 | 59 | 37 | |
Smaalenenes amt | 14 | 38 | 52 7 | 37 | 37 | 36 | 29 | ||
Stavanger amt | 6 | 53 | 59 | 52 | 52 | 51 | 51 | 22 | |
Tromsø amt | 30 | 30 1 | 27 | 27 | |||||
Nordre Trondhjems amt | 7 | 44 | 51 4 | 43 | 43 | 43 | 37 | ||
Søndre Trondhjems amt | 12 | 48 | 60 | 47 | 44 | 37 | 32 | ||
Sum amtene | 238 | 811 | 2 | 1051 76 | 76 | ||||
Andel i amtene | 22,7% | 77,2% | 0,2% | 100% |
██ gjenvalgt stortingsrepresentant
██ ny stortingsrepresentant
Se også
Referanser
- ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1914. s. 433.
- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 149-161.
- ^ Valgstatistik for 1882 og 1885. (Udarbeidet ved J. Utheim)
- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 64.
- ^ Tallak Lindstøl (1915). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 433.