Svolvær

Foto: Tarjei Mo
LandNorges flagg NorgeFylkeNordlandKommuneVåganGrunnlagt1918Postnummer8300 SvolværAreal2,36 km²Befolkning4 736[a] (2023)Bef.tetthet2 006,8 innb./km²Høyde o.h.3 meter Kart
Svolvær
68°14′00″N 14°34′00″Ø
Svolvær på Commons
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Svolvær (nordsamisk: Suolvearra, lulesamisk: Spålavuolle)[1] er administrasjonssenteret i Vågan kommune i Nordland. Tettstedet Svolvær har 4 736 innbyggere per 1. januar 2023[2].

Svolvær var tidligere en bykommune, men ble slått sammen med Vågan og Gimsøy kommuner til Vågan kommune i 1964. Svolvær fikk tilbake sin bystatus 17. mai 1996.

Stedet

Byen har daglig anløp av Hurtigruten, og daglig avgang med hurtigbåt til Bodø og Hamarøy, tidligere også til Narvik. Den er nå erstattet av buss langs en ny vei som ble åpnet 1. desember 2007. Byen har også anløp til Hamarøy på sommeren.

Svolvær lufthavn, Helle har flere daglige avganger til Bodø og Oslo. Fra Bodø er det korresponderende flyavganger til resten av landet.

Svolvær er Lofotens største befolkningssted. Svolvær huser Lofoten tingrett. Samtidig er hele kommunen en av Nord-Norges viktigste kunstnerkommuner. I Kabelvåg finner vi Nordland kunst- og filmfagskole og flere gallerier og museer. Nordnorsk Kunstnersenter finner vi i Svolvær. Verkstedindustrien er den største i Nord-Norge. Vågan kommune er også en av Norges store oppdrettskommuner. Eksportverdi var på 550 millioner kroner i 1994.

En av de mest kjente fjelltoppene ved Svolvær er Svolværgeita, som er Svolværs kjennemerke og første gang ble besteget i 1910. Et annet fjell er Vågakallen, som ligger mellom Kabelvåg og Henningsvær, som med sine 942 moh. skuer ut over sitt rike, Lofoten og Lofothavet. Ifølge gamle sagn er Vågakallen den tidligere kongen i Lofoten, som ble til stein i møte med sola.

  • Utsikt over Svolvær, Lofoten og Vestfjorden, sett fra tiende etasje i Thon hotell i Svolvær mars 2014. På bildet sees blant annet Svolvær kirke og Fløyfjellet (Nordland) med Svolværgeita. Flere fiskebåter er fortsatt ute på lofotfisket. Til venstre skimtes hjell for opphenging av tørrfisk.
    Utsikt over Svolvær, Lofoten og Vestfjorden, sett fra tiende etasje i Thon hotell i Svolvær mars 2014. På bildet sees blant annet Svolvær kirke og Fløyfjellet (Nordland) med Svolværgeita. Flere fiskebåter er fortsatt ute på lofotfisket. Til venstre skimtes hjell for opphenging av tørrfisk.
  • Svolvær i 2010.
    Svolvær i 2010.
  • Svolvær sett fra fergekaia.
    Svolvær sett fra fergekaia.
  • Gunnar Berg Fra Svolvær havn, 1891.
    Gunnar Berg Fra Svolvær havn, 1891.
  • Fiskeriene har stått sentralt i Svolværs næringsliv. Her fra skjæring av torsketunger.
    Fiskeriene har stått sentralt i Svolværs næringsliv. Her fra skjæring av torsketunger.

Historie

Opphavet til stedsnavnet er ukjent. Etterstavelsen -vær betyr fangststed ved sjøen, mens det har vært fremsatt ulike forklaringer på forstavelsen svol-.[3]

Den eldste boplassen i Svolvær, Øvreværet, ligger ved foten av Svolværgeita og er fra tidlig bronsealderen. Boplasser i huler og hellere er typisk for området hvor jakt og fangst har vært hovednæring.

I skriftlige kilder er Svolvær omtalt første gang på midten av 1500-tallet, som en gård i Kongens eiendom. Tidlig på 1900-tallet gikk Svolvær fra å være et av mange fiskevær i Lofoten til å bli et tettsted med stor befolkningsvekst og sterk økonomisk vekst. I 1918 fikk Svolvær bystatus.[4]

Svolvær ble skilt ut som egen kommune fra Vågan herred 1. juli 1918. Svolvær hadde da 2 429 innbyggere. 1. juli 1964 ble Svolvær igjen en del av en større kommune med navnet Vågan. Svolvær hadde da 3 952 innbyggere.[5]

  • «Svolvær med Hotel Lofoten». Fotokrom (foto som håndkolorert litografi) fra omkring 1900
    «Svolvær med Hotel Lofoten». Fotokrom (foto som håndkolorert litografi) fra omkring 1900
  • Fotokrom av Svolvær omkring 1900 Foto: Bildesamlinga i Library of Congress
    Fotokrom av Svolvær omkring 1900
    Foto: Bildesamlinga i Library of Congress
  • Stereoskopisk dobbeltbilde av «pittoreske Svolvær» omkring 1902 Foto: Underwood & Underwood / Nasjonalbiblioteket
    Stereoskopisk dobbeltbilde av «pittoreske Svolvær» omkring 1902
    Foto: Underwood & Underwood / Nasjonalbiblioteket
  • Postkort som viser «parti av Svolvær». Kortet ble sendt til USA i 1930.
    Postkort som viser «parti av Svolvær». Kortet ble sendt til USA i 1930.

Se også

Fotnoter

Type nummerering


Referanser

  1. ^ «Stedsnamn faktaark - for søk på stedsnavn og tilhørende fakta». stadnamn.kartverket.no. Besøkt 29. april 2024. 
  2. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  3. ^ http://www.svolvaer-historielag.com/svolvaernavnet.htm
  4. ^ «Fakta om Svolvær - Historie». SvolværPortalen. 2010. Arkivert fra originalen 9. september 2011. Besøkt 23. juni 2011. 
  5. ^ «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 1999. 

Eksterne lenker

  • SvolværPortalen
  • v
  • d
  • r
Byer i Norge
Middelalderbyer
Grunnlagt 1380–1814
Grunnlagt 1814–1905
Bodø · Lillesand · Vadsø · Levanger · Tvedestrand · Sarpsborg · Lillehammer · Flekkefjord · Drøbak · Namsos · Svelvik · Sandefjord · Brevik · Ålesund · Hamar · Hønefoss · Kongsvinger · Skudeneshavn · Steinkjer · Horten · Florø · Sandnes · Gjøvik · Haugesund · Kopervik · Mosjøen · Narvik · Harstad
Grunnlagt etter 1905
Notodden · Svolvær · Brønnøysund · Mo i Rana · Stavern
1996-bystatus
Askim · Elverum · Honningsvåg · Mysen · Rjukan · Åndalsnes · Førde · Måløy · Stord · Lillestrøm · Sortland · Stjørdalshalsen · Fauske · Jørpeland · Kirkenes · Verdalsøra · Alta · Sandnessjøen · Sauda · Finnsnes · Otta · Stokmarknes · Fosnavåg · Ulsteinvik · Bryne · Kolvereid · Leknes · Åkrehamn · Lyngdal · Hokksund · Sandvika · Odda · Ski · Brekstad · Fagernes · Brumunddal · Moelv · Jessheim · Vinstra · Orkanger · Rørvik


  • v
  • d
  • r
Befolkningsstatistikk for tettstedet Svolvær
   

Tettstedstatistikk fra 2000 til 2012 Statistisk sentralbyrå

Statistikk for tettstedet:
Svolvær
20002002200320042005200620072008200920112012Endring
2012–
2000
Bosatte40624096412541574197420141774164416741854230168
Areal av tettsted (km²)2,092,182,182,172,172,172,172,172,172,172,170,08
Befolkningstetthet194418791892191619341936192519191920192919495
Bosatte årlig endring i %0,420,710,780,960,1−0,57−0,310,070,221,084,14
Areal årlig endring i %2,130−0,4600000003,83
Befolkningstetthet årlig endring i %−1,690,691,270,940,1−0,57−0,310,050,231,040,26
Rang bosatte101104105105104104106107109113112577
Rang areal172169173177176183183189192197199731
Rang befolkningstetthet3438343230293231333331359
Antall tettsteder i Norge (rang av)905922932911909905917922919936942868
Hver farge representerer/rangerer en femtedel (20%) av alle Øverste 20 % 20 %–40 % 40 %–60 % 60 %–80 % Laveste/minste 20 %
ARang prosentvis endring fra 2012–2000. Størst prosentvis vekst er lik 1.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Nationalencyklopedin · NKC · GeoNames · Sentralt stedsnavnregister