Umami

Umami (som betyr «god smak» på japansk) er den femte smak ved siden av surt, søtt, salt og bittert.

Umami ble først oppdaget av den japanske kjemikeren Kikunae Ikeda i 1907 (eller 1908[1][2]), men ble ikke allment akseptert i det vitenskapelige miljøet før i 2002, da forskere oppdaget spesialiserte glutamat-smaksløker på tungen.[3][4]

Smaksstoffene i proteiner fra kjøtt og alger, som består av aminosyrene glutamat og inosinat, gir denne smaken.[5] MSG er hovedingrediensen i umami, men det er minst 40 andre kjemiske stoffer som bidrar til umamismaken.[5]

Asparges, tomater, ost (særlig Parmesan), shiitake, kombu-tare, melk og kjøtt er eksempler på matvarer som smaker umami.[1][3][6][7]

Referanser

  1. ^ a b «What is...umami?». Michelin Guide Singapore – the official website. Arkivert fra originalen 31. desember 2017. Besøkt 31. desember 2017. 
  2. ^ Fleming, Amy (9. april 2013). «Umami: why the fifth taste is so important». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 31. desember 2017. 
  3. ^ a b Thomson, Julie R. (22. desember 2014). «What The Hell Is Umami, Anyway?». Huffington Post (engelsk). Besøkt 31. desember 2017. 
  4. ^ «The Science of Satisfaction». Chemical Heritage Foundation (engelsk). 2. juni 2016. Arkivert fra originalen 3. januar 2018. Besøkt 31. desember 2017. 
  5. ^ a b «Umami - an overview | ScienceDirect Topics». www.sciencedirect.com (engelsk). Besøkt 31. desember 2017. 
  6. ^ «The Science of Satisfaction». Chemical Heritage Foundation (engelsk). 2. juni 2016. Arkivert fra originalen 3. januar 2018. Besøkt 31. desember 2017. 
  7. ^ Goldfield, Hannah (19. mars 2015). «You Think You Know Umami». The New Yorker. ISSN 0028-792X. Besøkt 31. desember 2017. 

Eksterne lenker

  • Umami Information Centre
  • Dagbladet – Umami har bursdag
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · SUDOC